Fornybar elektrifisering gir norsk næringsliv muligheter
Vi trenger et nasjonalt løft for elektrifisering, skriver konsernsjefer og direktører i ti store norske selskaper og kunnskapsmiljøer.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Elektrifisering basert på fornybar energi gir både verdiskaping og
klimagevinst. Norge har kompetanse som gjør at vi kan skape mange
nye, lønnsomme arbeidsplasser, samtidig som vi utgjør en forskjell
for klimaet. Den muligheten må vi gripe. Vi trenger et nasjonalt
løft for elektrifisering.
Våre fornybare
energiressurser gir oss et unikt utgangspunkt for å bidra i
omstillingen til et karbonnøytralt samfunn og utnytte mulighetene
for bærekraftig verdiskaping:
Selskapene som har
signert dette innlegget tilbyr produkter og tjenester som bidrar til
omstillingen. Vi er ulike og ferdes i ulike markeder, men vi deler et
strategisk perspektiv: Elektrifisering basert på fornybar energi er
viktig for å nå klimamålene.
Våre selskap har
erfaring i å bygge verdikjeder enten det er basert på petroleum
eller vannkraft. Dette skaper verdier og velferd i hele landet.
Verdikjeder basert på elektrifisering og fornybar kraft har store
muligheter i Norge og på den internasjonale arena.
Et eksempel er
sjøtransport, der vi har solid kompetanse fra før, og der Norge kan
lede an i utviklingen av utslippsfrie fartøyer og
forretningsmodeller rundt landstrøm. Andre eksempler er innovative
ladeløsninger for el-biler, så vel som elektrifisering innenfor
annen transport. Dessuten er store deler av norsk industri tuftet på
fornybar energi, som er noe verden fortsatt vil trenge.
Dersom Norge skal nå
mål om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil
elektrifisering spille en viktig rolle. Dette vil gi nasjonale
ringvirkninger, og det er viktig med en rimelig fordeling av
gevinster og kostnader. Vi ønsker en satsing som verdsetter og
vektlegger kostnadseffektivitet.
En koordinert
innsats for elektrifisering må defineres innenfor europeiske rammer,
og den må gjøre norsk næringsliv i stand til å konkurrere på
like vilkår internasjonalt. Et langsiktig og helhetlig virkemiddel
ville være en global karbonpris – eller regionale
karbonprissystemer. En felles pris på utslipp ville sikre at de mest
bærekraftige løsningene også blir de mest lønnsomme. Samtidig har
vi ikke tid til å vente enda flere år på enighet om en global
karbonpris, men må sikre nasjonal handling i dag.
NVE, Statnett og
ulike analysemiljøer forventer at det vil være et overskudd av
kraft i Norge i overskuelig framtid. Analyser foretatt av både
Statnett og DNV GL viser at en storstilt elektrifisering kan dekkes
av forventet vekst i fornybar energiproduksjon. Men om hele dagens
fossile energibruk erstattes med fornybar strøm, vil det kreve en
ytterligere økning av den norske kraftproduksjonen med om lag 15
prosent et sted mellom 2030 til 2050.
Vil kraftsystemet
være i stand til å håndtere denne veksten? Flere analyser viser at
det er mulig å operere systemet med en svært høy andel variabel
kraftproduksjon.
I vårt
vannkraftbaserte kraftsystem, som er utviklet og digitalisert gjennom
mange år, har Norge et av de beste utgangspunkt til å ta imot ny
fornybar kraft og bidra til videre elektrifisering av forbruket. Det
vil kreve en målrettet videreutvikling av kraftsystem og -markeder,
basert på nye digitale løsninger.
For å ivareta
effektivitet og miljøhensyn må vi dessuten plassere ny produksjon
der det ligger best til rette. Dette er balansert utvikling: Balansen
mellom elektrifisering for et bedre klima og minimering av de
naturinngrep dette forårsaker. Og nettariffene bør utformes slik at
vi alle motiveres til å utnytte det eksisterende kraftnettet best
mulig. Vi må ivareta den fleksible vannkraften på best mulig måte,
slik at vi er godt rustet for overgangen til et elektrisk samfunn.
Elektrifisering
basert på fornybar energi åpner for mange muligheter både hjemme
og ute. Vi må gripe dem.