Fornybar energi krever større markeder
Strømmaster i Idstein, Hessen, Tyskland. (Foto: Bluespete. CC:by-nd)
Om de alvorligste klimaforandringene skal unngås, må CO₂-utslippene kuttes kraftig. Dette krever blant annet avkarbonisering av verdens energiproduksjon: Fossile energikilder som olje, kull og gass må byttes ut med fornybare kilder som vind, vann og sol.
Strømproduksjon fra fornybare energikilder varierer imidlertid ofte med vær og vind. Blåser det ikke, vil vindmøllene stå, og mørke vinterdager gjør livet vanskelig for solcellepaneler. Motsatt betyr stiv kuling og mye nedbør full produksjon fra vindmøller og vannkraftverk. Noen ganger produseres det for lite, og andre ganger altfor mye. Slike svingninger vil øke i takt med at det bygges ut mer fornybar energi i Europa. Norge er gjennom grønne sertifikater med på denne fornybarsatsingen.
Strømnettet har lenge vært elefanten i rommet i debatten rundt fornybar energi og utfasing av fossil energi. Strøm må transporteres fra produsent til forbruker, og dette skjer via strømnettet. Strøm forbrukes idet den produseres, og dermed må mengden som mates inn i nettet tilpasses hvor mye strøm som hentes ut av nettet. I Europa er det som regel selskapet som eier og driver det nasjonale sentralnettet som har det overordnede ansvaret for å holde produksjon og forbruk i balanse. I Norge er dette Statnett.
Fossil reserve eller fornybar boltreplass?
Skal strømmen komme frem, må balansen opprettholdes. Fossile kraftverk kan brukes som reserve for å jevne ut svingninger i produksjon – en slags «back up». Slike kraftverk er ikke avhengig av vær og vind, men kan startes og stoppes etter behov, fordi det fyres med kull, gass eller olje. Fossile kraftverk kan imidlertid ikke være eneste eller viktigste løsning om målet er å redusere vår avhengighet av fossile energikilder.
Et alternativ er å koble sammen ulike nasjonale og regionale strømmarkeder, slik at overskudd ett sted i Europa kan veie opp for underskudd et annet sted. Om det er vindstille i Nord-Tyskland, blåser det kanskje et annet sted, og vindkraft kan hentes derfra. Svingninger i produksjon av strøm fra fornybare energikilder kan dermed glattes ut. Dette reduserer behovet for fossile reservekraftverk, selv om balansekraft fortsatt vil være nødvendig.
For at vinden skal få slik boltreplass, må de ulike markedene knyttes sammen rent fysisk ved hjelp av såkalte utenlandskabler. I tillegg må det åpnes for konkurranse, slik at kraftprodusenter kan selge sin strøm til kunder i andre land. For å unngå skjevheter er det en fordel med et felles regelverk som regulerer de sammenknyttede markedene.
