Det er ikke rart. Enhver debatt kan kveles med skatt. «The
hardest thing in the world to understand is the tax», sa Einstein.
Skatt er teoretisk og vanskelig å forstå. Men riktig
innretning på beskatning er avgjørende for å få ønskede
investeringer. Er man opptatt av klima og fornybar energi, kan man
ikke glemme hvor viktig rammevilkår er for en bærekraftig fremtid.

Kraftskatteutvalget
fikk den viktige oppgaven å vurdere hvordan beskatning av
vannkraften skal sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
gjennomføres. Rapporten deres har skapt dyp skuffelse. Til tross for
mye bra teoretisk grunnlag, vurderes ikke hva som skal til i
den virkelige verden for å sikre ny fornybar energi.
Gjennomføres forslaget, blir det ikke mer fornybar vannkraft.

Småkraften viser hvordan man i virkeligheten kan skape mer fornybar energi

Etter
at Solberg-regjeringen i 2014 og 2015 bedret rammevilkårene, har
familier og investorer fulgt regjeringens oppfordring og investert
over sju milliarder kroner i småkraft. En innovativ og selvhjulpen
fornybarbransje med høykompetent leverandørindustri har vokst frem.
Slik vi før brukte små vassdrag til kvernhus, sager og lokale
e-verk, bruker vi nå den samme rene kraften til strøm. Næringen
står for ca. 7 prosent av Norges kraftproduksjon.

Småkraften
skaper energi med spesielt store ringvirkninger lokalt. Elvene eies
av eiendommene de renner gjennom. Dette er forskjellig fra
storkraften, hvor naturressursen ofte er ekspropriert. Grunneierens
biinntekt fra småkraftverket er ofte avgjørende for fortsatt
bosetting i bygdesamfunn. Offentligheten får sin del, ettersom
småkraften normalt betaler 30 prosent til 60 prosent skatt. Nå vil
utvalget legge 39 prosent ekstra overskuddsuavhengig bruttoskatt oppå
det allerede høye skattetrykket. Dette klarer ikke bransjen.

Skatteteoretikerne mener at mer skatt på småkraften skaper mer fornybar energi

Utvalget
mener at kommunale overskuddsuavhengige bruttoskatter bør fjernes,
men at den statlige overskuddsuavhengige grunnrenteskatten er så
fabelaktig innrettet at den ikke er investeringshemmende. I tillegg
vil de innføre grunnrenteskatten som hemmer storkraften på
småkraften. Ettersom utvalget ikke diskuterer problemene ved
grunnrenteskatten, handler debatten om fordeling av skatteinntekter.
Kun utvalgets medlemmer forstår hvordan forslaget kan sikre mer og
bedre investeringer i vannkraft.

Bransjen
selv vil oppgradere, utbedre og bygge nytt for å bidra i det grønne
skiftet. Men hva skal til for å få det til utenfor skrivebordet? De
som selv investerer med flere tiårs tilbakebetalingstid på
kapitalen, er særlig opptatt av lokal verdiskaping, forutsigbarhet
og realisme. Utvalget bommer på alle tre.

Klimautfordringene er globale, men investeringene i fornybar energi gjøres lokalt

De
negative virkningene er ofte lokale, og de som bærer dem må få del
i verdiskapningen. Småkraften er bygget opp ved at eierskapet til
naturressursen forblir hos lokale grunneiere. Det sikrer at store
deler av verdiskapingen blir igjen lokalt, uavhengig av hvem som
bygger, finansierer eller eier kraftverket. Utvalgets forslag
innebærer at mye av verdiskapingen tas fra lokale grunneiere og
overføres til staten. En distriktsskatt som gjør at ulempen forblir
lokal, mens verdiene forsvinner. På den måten skapes et unødvendig
motsetningsforhold.

Vi må heller legge til rette for forretningsmodeller med lavt konfliktnivå som bygger bro mellom lokal verdiskaping og nasjonale og globale interesser.

Den som investerer med et langt perspektiv,er avhengig av stabile rammevilkår

Dette
har vært Norges styrke. Går man tilbake på rammevilkår som har
fungert godt, vil familiene og investorene som taper på endrede
vilkår forbli historiske sannhetsvitner om manglende forutsigbarhet
og troverdighet i norsk fornybarpolitikk.

Vi
må i stedet sørge for at rammevilkårene er forutsigbare over tid.
De familiene og investorene som tar risiko for å investere i
fornybar energi i Norge, kan ikke bli straffet av endrede
rammebetingelser.

Rammebetingelser må ta hensyn til hvordan bransjer fungerer

Utvalget
tar ikke med i betraktningene hvordan småkraftbransjen er satt opp,
hvem som eier naturressursene, hvordan den finansierer seg, eller hva
slags avkastning bransjen har. Utvalget forutsetter at det ikke er
offentlige eierskapsbegrensninger i storkraften eller private
fallrettigheter i småkraften. Selv velmente forslag blir
investeringshemmende når de er frakoblet virkeligheten.

Det
henger ikke på greip når utvalget frister med 850 millioner i økt
skatteproveny til staten, samtidig som de 215 selskapene som utgjør
den uavhengige småkraftbransjen hadde samlet overskudd på 200
millioner i rekordåret 2018. Forslaget fremstår uten praktisk
forankring.

For
å tilrettelegge for investeringer i fornybar energi, må vi sørge
for at rammevilkårene ikke er skrivebordsteori, men relevante i
virkeligheten.

Vi kan ikke la fornybarsatsingen krasje i en virkelighetsfjern skattedebatt

Vi har ikke tid til det. Foreløpig er det bare de som direkte blir
rammet som protesterer høylytt mot forslaget. Men vi rammes alle av
virkelighetsfjern, grønnvasket skattepolitikk. Det blir verken mer
skatteinntekter eller mer fornybar energi av slikt.