Fra tomme ord til en klimalov med innhold
Det danske Folketinget er i ferd med å vedta en ny, forpliktende klimalov. Norge bør følge etter ved å gjøre klimamålene rettslig bindende, innføre klimabudsjetter, innføre en handleplikt for regjeringen samt opprette et uavhengig klimaråd.
Den norske klimaloven må endres etter mønster av den danske, skriver artikkelforfatteren.
Før jul vedgikk regjeringen at klimamålene for 2020 ikke nås. Samtidig er utsiktene til å nå klimamålene for 2030 dystre: Regjeringen anslo at klimagassutslippene vil ligge 12,1 prosent under 1990-nivå i 2030. Dette er milevis unna klimalovens målsetning om et kutt på 40 prosent.
Det er bra at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030. Men hva som faktisk vil skje, er usikkert. Vil korona påvirke iverksettingen? Følges foreslåtte tiltak opp dersom det skjer et regjeringsskifte? Og hva hvis det viser seg at tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå målene?
For å sikre en kontinuitet i klimainnsatsen, kan vi lære av den nye danske klimaloven. Loven, som vil bli formelt vedtatt 18. juni, skal sikre en systematisk klimainnsats ved at klimaministeren forpliktes til å handle for å redusere klimautslippene med 70 prosent innen 2030. Denne innsatsen vil kontinuerlig evalueres av Folketinget og et uavhengig Klimaråd.
Til sammenlikning inneholder den norske klimaloven kun et symbolsk mål om å kutte utslipp. Dermed inneholder den heller ingen sanksjoner dersom målene ikke ser ut til å nås. Man kan spørre seg hvilken reell betydning loven da har. Det norske Klimadepartementet drøftet problemstillingen i forarbeidene til klimaloven, og uttalte at klimaloven skiller seg fra andre lover. Videre uttalte det at:
«Det må være totaliteten i klimapolitikken som skal være avgjørende for om klimalovens målsettinger oppfylles, ikke beslutningene i den enkelte sak.Loven skal gi en forpliktende retning, men den må samtidig ivareta behovet for fleksibilitet for ulike politiske løsninger, veivalg og virkemiddelbruk.»
Hvor forpliktet den til enhver tid sittende regjering føler seg, gjenstår å se. Men dersom vi ikke ønsker å leve i den usikkerheten, bør vi forsikre oss om at målene vil nås. Da trenger vi en ny klimalov, inspirert av den danske. Det særlig fire elementer som bør være en del av denne:
1. Klimamålene må være rettslig bindende
Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent innen 2030 sammenliknet med referanseåret 1990. Den nye klimaloven gjør at den danske regjeringen for første gang er rettslig bundet til faktisk å levere på lovnaden om utslippskutt. Norge har derimot kun et mål om å kutte 40 prosent innen samme tid. Regjeringen er ikke rettslig forpliktet til å nå målet, og det er ingen sanksjoner dersom målet ikke nås.
2. Klimaministeren må ha en rettslig plikt til å handle for å nå klimamålene
Den danske klimaministeren får en rettslig plikt til å handle for å nå klimamålene. Dersom det ser ut til at Danmark ikke er på vei til å nå sine mål, må klimaministeren sette frem konkrete, detaljerte planer for hvordan motvirke dette. Slik sikres det at regjeringen hele tiden «holdes til ilden» og ikke kan slakke på klimamålet.
3. Klimainnsatsen må evalueres av et uavhengig klimaråd og av Stortinget
Det er ikke de danske domstolene som skal vurdere om handleplikten etterleves, men det uavhengige ekspertorganet Klimarådet og Folketinget. Danskene har laget en detaljert årssyklus for oppfølgingen av regjeringens klimapolitikk.
I den danske loven styrkes rollen til det allerede eksisterende Klimarådet. Klimarådet har en essensiell rolle som regjeringens støttespiller, vaktbikkje og premissleverandør for en opplyst debatt. Klimarådet vil i februar hvert år gi sin faglige vurdering av om regjeringen er på rett vei eller om handleplikten bør inntre.
Klimaministeren får deretter tid til å områ seg, og skal blant annet i september fremlegge sitt årlige klimaprogram. Deretter må klimaministeren stille til eksamen i Folketinget hver desember. Folketinget er den endelige dommeren over hvorvidt den rettslige handleplikten er møtt. Hvis ministeren ikke lever opp til sin handleplikt, kan et flertall i Folketinget kreve at regjeringen iverksetter andre tiltak eller uttrykke mistillit til ministeren.
Om artikkelen
Kronikken er inspirert av et EU-finansiert forskningsprosjekt (TUCCCEL) i regi av Det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo, i samarbeid med KøbenhavnsUniversitet og Universitetet i Denver.
4. Klimabudsjetter må innføres
Den danske loven er ikke perfekt: Loven mangler klimabudsjetter. Uten slike budsjetter er det vanskelig å etterprøve om regjeringen har en konkret og realistisk plan for å nå sine utslippsmål. En norsk lov bør kreve årlige klimabudsjetter. Her kan regjeringen dra nytte av det arbeidet Oslo har gjort med klimabudsjetter, et arbeid som har fått oppmerksomhet verden rundt.
En slik klimalov vil forhindre at klimahandling utsettes: Klimaministeren må handle slik at lovnaden om utslippskutt innfris. Samtidig vil Stortinget, samfunnet og regjeringen selv til enhver tid være oppdatert på hvordan det faktisk står til med den norske klimainnsatsen. Men dette går ikke på bekostning av politisk fleksibilitet: Regjeringen velger selv hvordan den vil prioritere for å nå klimamålene. Kjernen er at loven sikrer at regjeringen faktisk foretar disse prioriteringene, her og nå. For med en ny klimalov vil en regjering ikke kunne erkjenne at klimamålene ikke nås – i alle fall ikke uten at det får noen konsekvenser.
