Fra tomme ord til en klimalov med innhold
Den norske klimaloven må endres etter mønster av den danske, skriver artikkelforfatteren.
Før jul vedgikk regjeringen at klimamålene for 2020 ikke nås. Samtidig er utsiktene til å nå klimamålene for 2030 dystre: Regjeringen anslo at klimagassutslippene vil ligge 12,1 prosent under 1990-nivå i 2030. Dette er milevis unna klimalovens målsetning om et kutt på 40 prosent.
Det er bra at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030. Men hva som faktisk vil skje, er usikkert. Vil korona påvirke iverksettingen? Følges foreslåtte tiltak opp dersom det skjer et regjeringsskifte? Og hva hvis det viser seg at tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå målene?
For å sikre en kontinuitet i klimainnsatsen, kan vi lære av den nye danske klimaloven. Loven, som vil bli formelt vedtatt 18.juni, skal sikre en systematisk klimainnsats ved at klimaministeren forpliktes til å handle for å redusere klimautslippene med 70 prosent innen 2030. Denne innsatsen vil kontinuerlig evalueres av Folketinget og et uavhengig Klimaråd.
Til sammenlikning inneholder den norske klimaloven kun et symbolsk mål om å kutte utslipp. Dermed inneholder den heller ingen sanksjoner dersom målene ikke ser ut til å nås. Man kan spørre seg hvilken reell betydning loven da har. Det norske Klimadepartementet drøftet problemstillingen i forarbeidene til klimaloven, og uttalte at klimaloven skiller seg fra andre lover. Videre uttalte det at:
"Det må være totaliteten i klimapolitikken som skal være avgjørende for om klimalovens målsettinger oppfylles, ikke beslutningene i den enkelte sak.Loven skal gi en forpliktende retning, men den må samtidig ivareta behovet for fleksibilitet for ulike politiske løsninger, veivalg og virkemiddelbruk."
Hvor forpliktet den til enhver tid sittende regjering føler seg, gjenstår å se. Men dersom vi ikke ønsker å leve i den usikkerheten, bør vi forsikre oss om at målene vil nås. Det særlig fire elementer som bør være en del av denne:
