Tore Killingland i Norsk olje og gass kommer med mange forsøk på korreksjoner i sin kritikk av min artikkel. De fleste av korrigeringene handler merkelig nok om påstander jeg ikke har kommet med. For å unngå for mange sidespor, vil jeg her bare irettegå det aller viktigste og også vise at USAs energidepartement mener at sol og vind står for mer enn 5 prosent av verdens fysiske primærenergiforbruk i dag – og ikke 2 prosent slik Killingland og IEA hevder. Sol og vinds andel vokser for øvrig nå med snart et helt prosentpoeng pr år, og dette akselererer.

Mitt hovedanliggende er og var at primærenergi er et presist begrep, og at det er klart definert som råenergi (av ulike slag) FØR det har gått gjennom noen transformasjons- eller konverteringsprosess. Killingland har rett i at IEA gjør et aktivt metodevalg når de velger å si at for vindkraft og solpaneler teller de isteden energi fra disse energikildene ETTER at de har blitt konvertert til strøm. Jeg er enig i at dette er et metodevalg. Mitt poeng er at dette åpenbart er et galt valg – og leder til galt statistisk resultat ettersom normalt 50–80 prosent går tapt i en slik konvertering.

Begrunnelsen for og diskusjonen av dette metodevalget er helt fraværende i IEAs World Energy Outlook. Man kunne nesten like gjerne valgt å si at for olje teller vi bare de ca 20–25 prosent av oljen som blir konvertert til nyttig energi og faktisk går til å drive en bil eller båt forover. Da ville oljens bidrag til verdens energiforsyning i dag umiddelbart falt til en brøkdel av det den er. Det ville vært en annen metode man kunne valgt. Etter min mening ville den også være feil.

Mitt poeng er at det er en statistisk feil å velge en metode som ikke teller det man sier at man teller. Det er dessuten dårlig fagkvalitet på statistikken til IEA når de unnlater å gjøre det svært klart for leserne at det er gjort metodevalg som påvirker resultatet kraftig – og spesielt når det er stor politisk og økonomisk interesse knyttet til resultatene.

Det IEA egentlig teller, er produksjonen av salgbar energi, og de begynte å telle dette fordi det var de tallene som var lettest tilgjengelig. Oljeprodusentene visste hvor mye olje de produserte. Vindkraftverkene visste hvor mye strøm de produserte. Når man skal legge sammen primærenergibidraget til verdens energiforsyning fra disse ulike kildene, må man imidlertid korrigere for at den ene produsenten teller energiproduksjonen sin før konvertering til nyttig energi, mens den andre teller etter – ellers vil man altså få et helt skjevt bilde av deres bidrag.