Gunnar Kvåle og Svein Tveitdal (K&T) fortsetter angrepet mot gass som en del av klimaløsningen, men vil ikke gå inn på hvordan vi ellers skal klare å redusere utslippene nok til å nå togradersmålet.

I sitt innlegg «Klima krever rask utfasing av fossile brennstoff, også gass» 3. november fortsetter K&T å messe sitt budskap om at gass er nesten like ille som kull, og derfor ikke egnet som en bro mot lavutslippssamfunnet. Dette som et svar på mitt innlegg «Gass som klimaløsning» 23. oktober. De gjentar sine tidligere argumenter, men går ikke inn på hovedutfordringen jeg har forsøkt å tegne om hvordan vi skal prioritere for å komme fram til dit vi alle vil, nemlig å redusere utslippene tilstrekkelig til å unngå drastiske klimaendringer.

Figuren jeg viste i mitt siste innlegg skisserer den globale energisituasjonen fram til 2050, og den burde fått K&T til å innse at det bare er en rosa drøm å fase ut kull og gass hurtig og erstatte begge med fornybar. I verdens virkelighet må man velge gass fremfor kull for å sikre energiforsyningen og samtidig få utslippene ned.

K&T har presentert noen undersøkelser som viser uakseptable metanutslipp fra visse deler av gassproduksjonen, særlig i USA. På dette grunnlag hevder de at kull og gass nesten slipper ut like mye klimagasser og må fases ut raskt begge to. La meg punktvis forklare hvorfor de tar feil:

Feilen i K&Ts resonnement er at de ut fra et begrenset materiale generaliserer at dette gjelder for en global virkelighet. Følgende eksempel viser at dette blir feil:

• Hvis vi antar at EU slipper ut dobbelt så mye metan fra bruk av gass enn det de selv rapporterer, så vil metanutslippet målt i CO₂-ekvivalenter øke fra 1 til 2 prosent av CO₂-utslippene fra kraftproduksjonen i EU.
• La oss også se på hvordan det går om vi teoretisk øker metanutslippene fra gassproduksjonen i USA ved å støtte oss på FNs klimapanel (IPCC) og deres rapport WG3 AR5 fra i år. Om vi øker metanutslippene fra medium globalt utslippsnivå til 75-persentilen så innebærer dette en reell økning på 20 prosent. Fratrukket denne teoretiske økningen har likevel USA i virkelighetens verden kuttet utslipp med 360 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i denne perioden (7 ganger Norges totalutslipp pr år).

Et forvirrende forhold i denne debatten er at det er et skille mellom livsløpsanalyser av metanutslippene for kull og gass som råvarer målt i CO₂-ekvivalenter, og CO₂-utslippene for de to når de brukes i kraftverkene (det siste litt tilsvarende drivstofforbruket pr km for en bil).

• La meg derfor presisere at det er fysiske lover som, uten forbehold, medfører at naturgassen ved forbrenning i kraftverkene slipper ut 50 prosent CO₂ i forhold til steinkull pr energimengde. Eller sagt på en annen måte; kullet forurenser dobbelt så mye som gass ved forbrenning. Det er for øvrig enda lavere (42 prosent) sammenlignet med brunkullet (lignitt), som EU har mest av.
• For produksjon og transport av råvarene gass og kull er det derimot mange forbehold, – eller rettere forutsetninger, fordi de forskjellige prosjektene er svært ulike. Dette har derfor FNs klimapanel vurdert separat i sin siste hovedrapport. Der er konklusjonen for verdens snitt at kull også her slipper ut dobbelt så mye (1000 g CO₂eq/kWh) som gass (480 g). Spennet er for gass 260–780 g, for kull 700–1700 g. Jeg trenger ikke understreke at det her er en vesensforskjell med stor betydning for klimaet.

Konklusjon:

I USA har som kjent skifergassrevolusjonen medført at landets CO₂-utslipp endelig har nådd toppen og er på vei ned. Utslippene er tilbake på USAs 1994-nivå siden skifergassen «tok av» i 2006/2007. Selv om dette ikke bare skyldes skifergassen, så er det likevel verdens beste eksempel på hva som skjer når gass erstatter kull.

I tillegg er det et stort trykk på å få ned metanutslippene, særlig i USA der de fleste eksemplene K&T har trukket fram kommer fra. Der har disse utslippene blitt redusert med 15 prosent de ti siste årene. Myndighetene i USA har nå store programmer for å redusere dette ytterligere, der bransjen er tungt medvirkende.

Derfor er det litt pussig å bli beskyldt for ikke å forholde seg til ny kunnskap når vår bransje har medvirket i og finansiert deler av det materiale K&T refererer til.

Enkeltrapporter som gir K&T bekymring, kan vi dele bekymringen for, men disse endrer ikke variablene innenfor og helheten i FNs klimapanels anslag. Det betyr at vi kan opprettholde regelen om at gass slipper ut halvparten så mye CO₂eq/TWh som kull både i kraftverkene og på vei dit.