Gass, lekkasjer og virkelighet

I virkelighetens verden må man velge gass fremfor kull for å sikre energiforsyningen og samtidig få utslippene ned.
Gunnar Kvåle og Svein Tveitdal (K&T) fortsetter angrepet mot gass som en del av klimaløsningen, men vil ikke gå inn på hvordan vi ellers skal klare å redusere utslippene nok til å nå togradersmålet.
I sitt innlegg "Klima krever rask utfasing av fossile brennstoff, også gass" 3. november fortsetter K&T å messe sitt budskap om at gass er nesten like ille som kull, og derfor ikke egnet som en bro mot lavutslippssamfunnet. Dette som et svar på mitt innlegg "Gass som klimaløsning" 23. oktober. De gjentar sine tidligere argumenter, men går ikke inn på hovedutfordringen jeg har forsøkt å tegne om hvordan vi skal prioritere for å komme fram til dit vi alle vil, nemlig å redusere utslippene tilstrekkelig til å unngå drastiske klimaendringer.
Figuren jeg viste i mitt siste innlegg skisserer den globale energisituasjonen fram til 2050, og den burde fått K&T til å innse at det bare er en rosa drøm å fase ut kull og gass hurtig og erstatte begge med fornybar. I verdens virkelighet må man velge gass fremfor kull for å sikre energiforsyningen og samtidig få utslippene ned.
K&T har presentert noen undersøkelser som viser uakseptable metanutslipp fra visse deler av gassproduksjonen, særlig i USA. På dette grunnlag hevder de at kull og gass nesten slipper ut like mye klimagasser og må fases ut raskt begge to. La meg punktvis forklare hvorfor de tar feil:
Feilen i K&Ts resonnement er at de ut fra et begrenset materiale generaliserer at dette gjelder for en global virkelighet. Følgende eksempel viser at dette blir feil:
Et forvirrende forhold i denne debatten er at det er et skille mellom livsløpsanalyser av metanutslippene for kull og gass som råvarer målt i CO₂-ekvivalenter, og CO₂-utslippene for de to når de brukes i kraftverkene (det siste litt tilsvarende drivstofforbruket pr km for en bil).
Konklusjon:
I USA har som kjent skifergassrevolusjonen medført at landets CO₂-utslipp endelig har nådd toppen og er på vei ned. Utslippene er tilbake på USAs 1994-nivå siden skifergassen «tok av» i 2006/2007. Selv om dette ikke bare skyldes skifergassen, så er det likevel verdens beste eksempel på hva som skjer når gass erstatter kull.

