Enkelte har påstått at gass like lett kan fortrenge fornybar som å erstatte kull. Det er selvfølgelig teoretisk mulig, avhengig av de ulike energikildenes priser og rammebetingelser – men det de fleste innen energibransjen diskuterer og utreder i dag, er samspillet mellom gass og fornybar.

Fornybar er i flere land gitt prioritet av politikerne bl.a. med fortrinn i nettet, og samtidig gjør behovet for stabil energikapasitet når solen ikke skinner at gass kommer inn som en partner, ikke en konkurrent.

Den mest kjente del av samspillet mellom gass og fornybar er at gass er back-up og leverer strøm og fjernvarme når vind og sol varierer eller ikke kan levere. Naturgass brukes også i kraftverk i kombinasjon med bioenergi (pellets, woodchips, strå fra landbruket m.m.) og i brennerne for bioenergi for å redusere oppstartstiden når det trengs.

Sollys og vind kan som kjent svinge brått. Derfor er fleksibilitet i energisystemet blitt svært viktig. Det utvikles nå datasystemer for presis værvarsling på «mikronivå» for styring av solpanelene og den lokale energiforsyningen. Derfor arbeides det også med utfordringer og forbedringer teknisk og markedsmessig for å sikre en optimal fleksibilitet for ikke bare kraftverkene, men også for husholdningene.

Mindre kjent i Norge er samspillet mellom «vår» naturgass og den lokalt produserte og fornybare biogassen som kommer fra nedbrytning av avfall, kloakk og husdyrgjødsel m.m. Siden begge gassene består av metan, kan biogassen blandes med naturgass og dermed bruke rørsystemene til forbrukerne i det meste av Sentral-Europa. Naturgassens rørsystem er altså avgjørende for å distribuere biogass.

Å dra nytte av eksisterende infrastruktur er i seg selv et bærekraftig valg. Men ikke nok med det: Gassrørene kan overraskende nok bidra for vindenergien også. Dette er ikke helt selvforklarende, da vindmøllene jo produserer elektrisitet. Men siden de har en svært variabel produksjon – noen ganger produseres det så mye lokalt at det overskrider forbruket – arbeides det med to alternative muligheter for akutt å øke strømforbruket. Det ene er å bruke overskuddsstrømmen til å produsere energibæreren hydrogen, som igjen kan blandes med naturgassen i rørene som bringer energien dit det er behov for den.

Den andre muligheten er å investere i el-drevet maskinvare som raskt kan erstatte teknologi drevet med gass. Dette siste er det samme som skjer i boliger som har både elektrisitets- og oljebrennere, der bruken veksler etter prisen på energitypen.

Debatten om utviklingen innen energimarkedene har i Norge vesentlig dreiet seg om billig kull som konkurrerer ut gass med nedleggelse av bl.a. norskeide gasskraftverk i EU. Teknologiutviklingen går nå i to hovedspor:

• Mer fleksible kraftverk: Det ene er endring i gasskraftverkenes fleksibilitet for å møte de store variasjonene i nettet som følge av mye variabel sol og vind.
• Multi-service: Det andre er utvikling av energiteknologier for boliger og næringsbygg som leverer multi-energi (bruker gass, strøm og fornybar) og produserer multi-service (varme, strøm og kjøling). En forsmak på det siste i Norge er varmepumper.

Alt dette og mer til har i tre dager til ende vært øverst på agendaen til rundt 700 eksperter fra verdens gassindustri, som møttes i København i september for å presentere forskningsprosjekter og diskutere samspillet mellom fornybar og naturgass. Konferansens målsetting var «Gas Innovations Inspiring Clean Energy» og fokus var fra mikroorganismer for CO₂-omdanning til verdens energimarked og samspillet med fornybare energikilder. Nysgjerrige kan lese mer på konferansens nettsider.

Forhåpentligvis kan forskerne og deling av kunnskap bidra til å vise at naturgass er en god partner for fornybar energi.