Trekløveret
Traa, Sande og Sætre går inn i gassdiskusjonen i
et innlegg i Energi og Klima 25. mars, der
de dokumenterer sine påstander med en lang utlegning om varmelærens
to lover. Problemet deres er at utgangspunktet er feil. Derfor har
jeg lånt et lite sitat fra Ibsen i overskriften her. De diskuterer
gass til oppvarming i hus, men det har tydeligvis vært lenge siden
de satte sine ben i et slikt hus.

Egentlig
burde denne artikkelen forbigås i stillhet, men det er skummelt å
se hvordan feil oppfatninger fester seg. Det sentrale poenget deres
er at
energiutnyttelsen
blir bedre om gassen blir brukt med høy varme som i et gasskraftverk
og ikke brukt i en gasskamin. La oss akseptere det resonnementet. Men
er utgangspunktet riktig?

Problemet
med regnestykket deres er at nesten all bruk av gass til oppvarming
av hus og varmtvann ikke skjer med en gasskamin, men med «gassfyr»
(gasboiler) tilsvarende den norske oljefyren. Og koblet til
radiatorer. Svært effektivt; – sentralvarmeanlegg. Nå kommer også
gassfyrte varmepumper. Det trekløveret tydeligvis ikke kjenner til,
er at gassflammen i en slik gasboiler har samme temperatur som i en
gassturbin; – 1.960 grader, riktignok i en helt annen målestokk.
Altså er deres premiss om høy temperatur og effektiviteten i høyt
temperaturfall oppfylt før de begynner å teoretisere om
termodynamikken.

Med 60 prosent energieffektivitet i gasskraftverk og 85–90 prosent effektivitet i husholdninger med oppvarming med gass, så burde rørgassen ha et langt liv. Og da har jeg ikke nevnt kull… Dessuten er gassrørene med noe tilpasning en god hjelper for å transportere økende produksjon av biogass og etter hvert hydrogen fra overskytende fornybar kraft (hydrolyse) eller fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS).