«Global koking»?

«Varmere, våtere, villere» er ord som ofte er brukt for å karakterisere hvordan klimaendringene påvirker været. At dette er en passende beskrivelse, har vi erfart på dramatisk vis og på flere måter denne sommeren, med rekordhøy hete blant annet i Sør-Europa og med de voldsomme nedbørsmengdene som har ført til nye rekorder for flom og jordskred i Sør-Norge.

Vi har også sett en sterk og til dels skremmende språkbruk i sommer. For å beskrive klimasituasjonen sa for eksempel FNs generalsekretær António Guterres i en tale 27. juli at den tiden vi er inne i nå, må beskrives som «global koking», ikke bare som «global oppvarming». Nå er Guterres kjent for sin kraftige språkbruk, noe han synes å mene er nødvendig for at statsledere verden over skal få opp farten og gjennomføre nødvendige utslippstiltak som kan dempe konsekvensene av klimaendringene.

Skam og dommedag

Likevel er det grunn til å diskutere slik språkbruk, ikke minst i hvilken grad den påvirker handling blant folk. Ut fra undersøkelser som er gjennomført av LINGCLIM-gruppen, blant annet gjennom Norsk Medborgerpanel, vet vi at nordmenn ønsker seg en språkbruk som kan gi håp og bidra til å oppmuntre til klimavennlige valg i hverdagen heller enn alarmerende dommedagsfortellinger.

Det samme har vi observert i to separate undersøkelser gjennomført blant elever i videregående skole (alder 16–18) og blant eldre (alder 65+).

I tillegg hadde deltakerne, både de unge og de eldre, klare meninger om bruk av ordsammensettinger med «skam», som i «flyskam», «kjøttskam» og «oljeskam». Et stort flertall blant de 381 unge som deltok, betraktet ordet «skam» som svært negativt ladet, og til dels som «idiotisk». De mente det er feil å presse på andre en følelse av skam, og at å angripe folk på denne måten gjør mer vondt enn godt.

Lignende svar fant vi blant de 1000 deltakerne som deltok i eldreundersøkelsen, som blant annet dette: «Trasig ordbruk, på linje med å bli kalt dum. Gi oss oppmuntring, før verda går under, ikkje skam,…».

Hvordan motivere til handling?

Det er mye med klimaet som vil prege verden i mange år fremover, og det er ingen grunn til å dempe alvoret i situasjonen. Men når ønsket er å inspirere til mer klimavennlig adferd blant folk, er det grunn til å finne en balanse mellom alarmerende og oppmuntrende språkbruk i klimadebatten. Vi har jo mange løsninger å vise til, mange tiltak som virker, og som burde være oppmuntrende.