I debatten om hagejord har vi registrert en god blanding av fakta, feil, følelser og egeninteresser. La oss derfor forsøke å rydde litt. Vi kan begynne med å slå fast at alle heldigvis er enige om er at en god jordblanding er en forutsetning for gode resultater i hagen.

Torv er en nødvendig bestanddel i en god jord. Torven gir gode vekstforhold, og gjør at plantene kan nyttiggjøre seg andre ingredienser i jorda. Torven har unike egenskaper: den er helt ren, stabil og ugressfri, har god evne til å holde på vann, og den gir god struktur og luft i jorden. Det finnes ingen reelle alternativer til torv, og heldigvis er det slik at folk kan kjøpe torv til hagen med god samvittighet.

En tusendel av norsk myrlandskap brukes i dag til torvproduksjon. Det dreier seg om 20 kvadratkilometer av totalt 20.000 kvadratkilometer. Det blir direkte feil å påstå at torvproduksjonen er en stor trussel for myrlandskapet. Vi som jobber med myra til daglig er opptatt av å forvalte den på en bærekraftig måte. Vi er for eksempel helt klare på at områder med særlig verdi for artsmangfold eller friluftsliv ikke skal brukes til produksjon.

I debatten om torv så gis det inntrykk av at uttakene vi gjør frigjør enorme mengder CO₂. Fakta er at det er ved drenering av myr at denne prosessen starter. CO₂-utslippet fra drenert myr som ligger brakk er like stort som for myr hvor det tas ut torv. Det er når vannet forsvinner fra myra, og oksygen slipper til, at utslippene forårsakes. Det fritar ikke oss i torvbransjen fra ansvar, men det viser at all drenering av myr gir klimaeffekt, og på mesteparten av drenert myr i Norge drives det ikke torvuttak.

Uttak av torv har en klimaeffekt, de fem jordsekkene bidrar til at 37 kilo CO₂ frigjøres fra myra til atmosfæren. Kjøper du fem 40-liters sekker med jord, hvor hovedbestanddelen er torv, så tilsvarer det CO₂-utslippet fra snaut 4 kilo ost.

Torvbransjen har god miljøsamvittighet, men vi kan alltid bli bedre. For fremtiden ønsker vi at flere arealer hvor torvproduksjonen er avsluttet tilbakestilles som våtmarksområder, der hvor det ligger til rette for det. Over tid vil det da kunne dannes nye myrarealer eller innsjøer, med yrende dyreliv og friluftsområder som er flotte å bevege seg i. Tilbakestilling til våtmark gjør man i stor grad i Sverige og Finland, med godt resultat.