I debatten om hagejord har vi registrert en god blanding av fakta, feil, følelser og egeninteresser. La oss derfor forsøke å rydde litt. Vi kan begynne med å slå fast at alle heldigvis er enige om er at en god jordblanding er en forutsetning for gode resultater i hagen.

Torv er en nødvendig bestanddel i en god jord. Torven gir gode vekstforhold, og gjør at plantene kan nyttiggjøre seg andre ingredienser i jorda. Torven har unike egenskaper: den er helt ren, stabil og ugressfri, har god evne til å holde på vann, og den gir god struktur og luft i jorden. Det finnes ingen reelle alternativer til torv, og heldigvis er det slik at folk kan kjøpe torv til hagen med god samvittighet.

En tusendel av norsk myrlandskap brukes i dag til torvproduksjon. Det dreier seg om 20 kvadratkilometer av totalt 20.000 kvadratkilometer. Det blir direkte feil å påstå at torvproduksjonen er en stor trussel for myrlandskapet. Vi som jobber med myra til daglig er opptatt av å forvalte den på en bærekraftig måte. Vi er for eksempel helt klare på at områder med særlig verdi for artsmangfold eller friluftsliv ikke skal brukes til produksjon.

I debatten om torv så gis det inntrykk av at uttakene vi gjør frigjør enorme mengder CO₂. Fakta er at det er ved drenering av myr at denne prosessen starter. CO₂-utslippet fra drenert myr som ligger brakk er like stort som for myr hvor det tas ut torv. Det er når vannet forsvinner fra myra, og oksygen slipper til, at utslippene forårsakes. Det fritar ikke oss i torvbransjen fra ansvar, men det viser at all drenering av myr gir klimaeffekt, og på mesteparten av drenert myr i Norge drives det ikke torvuttak.

Uttak av torv har en klimaeffekt, de fem jordsekkene bidrar til at 37 kilo CO₂ frigjøres fra myra til atmosfæren. Kjøper du fem 40-liters sekker med jord, hvor hovedbestanddelen er torv, så tilsvarer det CO₂-utslippet fra snaut 4 kilo ost.

Torvbransjen har god miljøsamvittighet, men vi kan alltid bli bedre. For fremtiden ønsker vi at flere arealer hvor torvproduksjonen er avsluttet tilbakestilles som våtmarksområder, der hvor det ligger til rette for det. Over tid vil det da kunne dannes nye myrarealer eller innsjøer, med yrende dyreliv og friluftsområder som er flotte å bevege seg i. Tilbakestilling til våtmark gjør man i stor grad i Sverige og Finland, med godt resultat.

Som miljøbevisste produsenter av hagejord er vi glade for å selge en kortreist råvare. «Plantefiber», som Avfall Norge medgir trengs i en god jord, kan være kokosfiber fra India og Sri Lanka, eller det kan være torv fra Norge. Det er torven som gjør det mulig å bruke komposten. Komposten alene er for næringsrik og skaper misvekst hos plantene. Den inneholder tungmetaller og må nøytraliseres (se rapport skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet: Nyttig bruk av organisk avfall).

Og her er vi ved kjernen. En god jord er en blandingsjord. Det skal være lett for folk flest å være miljøvennlige. Jorden du kjøper på hagesenteret må være både miljøvennlig og praktisk i bruk. For hageeiere flest er det en god løsning å kjøpe en blanding som inneholder både torv og kompost, i riktig mengde. Det gir gode vekstforhold, slik at behovet for tilsetting av gjødsel og kalk blir mindre. Det kreves mye kunnskap og innsats å lage en god jord. Den jobben tar vi som fagfolk, på vegne av alle glade amatører.

Avfall Norge bommer stygt når de gjør norsk torv til klimaversting, og vi tillater oss å spørre om ikke dommedagsretorikken kan skyldes deres egeninteresse i saken. Er det deres egne kommersielle interesser som kommer i forgrunnen? De er i hvert fall ærlige nok til å skrive på sine egne hjemmesider at prosjekt «God jord» har som formål å «øke verdien av kompost».

Alle kan ta feil. Vi velger å tro at Avfall Norge egentlig har klimaets beste for øyet når de nå drar i gang en kampanje for god jord. De har bare kommet i skade for å blåse ting ut av proporsjon. Derfor: la oss gjøre felles sak! Vi jobber hver dag med å produsere god jord til norske hager, som trenger mest torv, men også en del kompost. Tar dere invitasjonen?