Etter å ha deltatt på de fleste klimatoppmøtene siden COP 1 i Berlin i 1995 har jeg sett vertslandene og hovedforhandlerne sette søkelys på små framskritt og karakterisere møtene som positive og konstruktive. Men klimagassutslippene har fortsatt å øke.

På to hundre år har vi mennesker sørget for at det nå er like mye CO₂ i atmosfæren som det var for 4 millioner år siden. Da var temperaturen 3 grader høyere og havnivået 20 meter høyere enn dagens. Temperaturen har steget nesten 1,2 grader siden førindustriell tid, og globale utslipp og innholdet av CO₂ i atmosfæren fortsetter å sette nye rekorder for hvert år som går. Utviklingen fortsetter med andre ord å være ute av kontroll og situasjonen blir mer og mer kritisk.

Det må være lov å karakterisere klimamøter og samarbeid som ikke klarer å snu denne trenden, som mislykkede. Jeg vil gjøre et unntak for 1997-møtet der Kyotoprotokollen ble fremforhandlet og laget et rammeverk for samarbeid mellom FN-landene om å bekjempe klimaendringene. Og videre for møtet i Paris i 2015 der landene gjennom Paris-avtalen ble enige om å stanse oppvarmingen helst på 1,5 grader, og ikke mer enn to.

Uten samarbeidet gjennom FNs klimakonvensjon ville mulighetene for å løse klimaproblemet være enda mer utfordrende. Noen mener FN-systemet ikke har levert og må erstattes med noe annet. Jeg mener FN-sporet må styrkes og at globalt samarbeid ledet av FN er den beste muligheten vi fortsatt har til å unngå klimakatastrofe.

Lenge før delegatene samlet seg i Glasgow, erklærte FNs generalsekretær António Guterres «kode rød» for menneskeheten, og sa til forhandlerne at de representerte den «siste beste sjansen» for å begrense global oppvarming til 1,5 °C. Verten selv, Boris Johnson, åpnet konferansen med referanser til James Bond, at vi lå «5-1» under ved pause i en fotballkamp, og at «det er ett minutt til midnatt på dommedagsklokken, og vi må handle nå».

Men det er allerede klart at konferansen ikke vil vinne fotballkampen eller stoppe dommedagsklokken. For å gjøre det, må utslippene begynne å gå ned umiddelbart og halveres innen 2030. I stedet viser beregninger fra FN at de vil øke med 16 prosent.