Den lave prisen på fossil energi skaper usikkerhet, pessimisme eller glede avhengig av hvor i verden eller i hvilke situasjoner eller posisjoner en befinner seg. Intuitivt skulle en forvente at når kull, olje og gass blir billigere, blir konkurransesituasjonen for fornybar energi vanskeligere og utslipp av drivhusgasser øker. Vi kan for eksempel lese at "optimismen" er på full fart tilbake i USA – salget av de store, tunge og bensinslukende bilene tar seg opp.

Imidlertid synes det nå å være en åpenbar mulighet å rette på dårlig energi- og klimapolitikk ved å fjerne statlig støtte til produksjon og bruk av kull, olje og gass. Dette kan få stor global betydning fremover, både hva gjelder utslipp av klimagasser samt skape en bedre konkurransesituasjon for fornybar energi.

Enorme fossil-subsidier

Med den lave oljeprisen er det nå lettere for myndigheter å fjerne eller redusere subsidiering av fossil energi. I Indonesia har myndighetene fjernet subsidier på bensin og innført et tak på subsidier for diesel. Med de støttenivåer som har vært knyttet til produksjon og forbruk av olje globalt i de senere år, kan en anslå at hvert tonn CO₂ til atmosfæren har vært "subsidiert" med i størrelsesorden 10 til 20 amerikanske dollar (USD).

I en rapport fra OECD (pdf) er det blitt kartlagt over 550 ulike støttetiltak for produksjon eller forbruk av fossil energi i 34 OECD-land. Støtten er anslått å være mellom 55–90 milliarder USD årlig mellom 2005 og 2011. Av denne samlede støtten gikk om lag to tredjedeler til olje og oljeprodukter.

Støtte til fossil energi også i Norge

Norge er ikke unntatt fra listen over de land som på en eller annen måte støtter produksjon eller anvendelse av fossile energikilder. At det er mange gode politiske grunner for slik støtte, er rimelig å anta, men vi bør nå reise spørsmålet om en skal nytte anledningen til å redusere støtte til produksjon eller forbruk av fossil energi også i vårt land. Det er allerede aktualisert av at kulldriften på Svalbard nå søker om lån fra sin eier staten for å kunne fortsette driften.

I Norge har vi avgifter på energibruk. Fossil energiomsetning ilegges en egen CO₂-avgift. Eksempelvis når vi kjøper en liter bensin, betaler vi 95 øre i CO₂-avgift (pluss en hel del andre avgifter). Dette tilsvarer ca. 330kr/tonn CO₂. CO₂-avgiften på mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskeindustrien er imidlertid bare en tredjedel per tonn CO₂. For bruk av naturgass er det også CO₂-avgift, men for noen industrielle prosesser og for fiske og landbruk er det avgiftsfritak. En kan selvsagt bestride at disse reduserte avgiftene er subsidier, men de utgjør likevel en indirekte støtte til bruk av fossile energikilder.