«The Corona Presidency» har den tyske helseministeren Jens Spahn døpt landets kommende EU-formannskap. Når landet overtar 1. juli, vil EU fremdeles stå midt i koronakrisen. I dag er Brussel fremdeles i full lock-down, og det har fått følger for flere EU-initativer.

Arbeidet med den grønne given – European Green Deal – stopper derimot ikke opp. Det går prestisje i det når EUs mest ambisiøse lovverk siden 80-tallet skal rulles ut. Nå varsler Europakommisjonen at omprioriteringene av tiltak vil fokusere på renovering av bygninger, hydrogen i industri og transport og elektrifisering av bilindustrien.

Grønn exit

Mektige grupper i Europaparlamentet krever at økonomiske redningspakker må gå foran klima- og miljøhensyn. Internt i medlemslandene utsetter flere land innføringen av nye klimatiltak. Vi har ikke råd til å gå på akkord med klima- og miljøtiltak, er beskjeden fra EU-rådet og -kommisjonen. Begge ønsker en «grønn exit» ut av krisen.

Den svenske sosialdemokraten Jytte Guteland er saksordfører for klimaloven i EU-parlamentet. Hun uttalte nylig at ambisjonen om å kutte klimagassutslippene innen 2030 bør økes til 65 prosent, mens tallet som hittil har vært drøftet er 50-55 prosent. Kommisjonen har understreket at arbeidet med den grønne given ikke skal forsinkes. Selv om EU vurderer å utsette noen av initiativene, arbeider europeiske byråkrater og politikere ufortrødent videre fra hjemmekontorene sine.

Industristrategi og globaliseringsmotstand

EUs industristrategi ble lagt frem 10. mars, like før Europa stengte ned. Strategien skal sikre økt konkurransekraft for europeisk industri som omstilles til en digital og klimavennlig hverdag. De siste 15 årene har det kommet seks industristrategier, men aldri med så mange mørke skyer på den økonomiske himmelen. Strategien er den første som må forholde seg til en så ustabil geopolitisk situasjon som vi nå har. Globaliseringsmotstand og stormaktenes proteksjonisme truer velferd, frihandel og liberale verdier.