«The Corona Presidency» har den tyske helseministeren Jens Spahn døpt landets kommende EU-formannskap. Når landet overtar 1. juli, vil EU fremdeles stå midt i koronakrisen. I dag er Brussel fremdeles i full lock-down, og det har fått følger for flere EU-initativer.

Arbeidet med den grønne given – European Green Deal – stopper derimot ikke opp. Det går prestisje i det når EUs mest ambisiøse lovverk siden 80-tallet skal rulles ut. Nå varsler Europakommisjonen at omprioriteringene av tiltak vil fokusere på renovering av bygninger, hydrogen i industri og transport og elektrifisering av bilindustrien.

Grønn exit

Mektige grupper i Europaparlamentet krever at økonomiske redningspakker må gå foran klima- og miljøhensyn. Internt i medlemslandene utsetter flere land innføringen av nye klimatiltak. Vi har ikke råd til å gå på akkord med klima- og miljøtiltak, er beskjeden fra EU-rådet og -kommisjonen. Begge ønsker en «grønn exit» ut av krisen.

Den svenske sosialdemokraten Jytte Guteland er saksordfører for klimaloven i EU-parlamentet. Hun uttalte nylig at ambisjonen om å kutte klimagassutslippene innen 2030 bør økes til 65 prosent, mens tallet som hittil har vært drøftet er 50-55 prosent. Kommisjonen har understreket at arbeidet med den grønne given ikke skal forsinkes. Selv om EU vurderer å utsette noen av initiativene, arbeider europeiske byråkrater og politikere ufortrødent videre fra hjemmekontorene sine.

Industristrategi og globaliseringsmotstand

EUs industristrategi ble lagt frem 10. mars, like før Europa stengte ned. Strategien skal sikre økt konkurransekraft for europeisk industri som omstilles til en digital og klimavennlig hverdag. De siste 15 årene har det kommet seks industristrategier, men aldri med så mange mørke skyer på den økonomiske himmelen. Strategien er den første som må forholde seg til en så ustabil geopolitisk situasjon som vi nå har. Globaliseringsmotstand og stormaktenes proteksjonisme truer velferd, frihandel og liberale verdier.

Det skaper nye utfordringer for EU – som i tillegg opplever interne spenninger. Den første skillelinjen går mellom land som ønsker proteksjonisme og land som ønsker frihandel. Den andre går mellom land som satser på grønn næringsutvikling og land som forsvarer tradisjonelle, fossilbaserte sektorer. Legger man koronakrisen på toppen, er det lett å forstå at skyene er både tunge og mørke. Det ser ut til at kommisjonspresident Ursula von der Leyen og hennes lag av kommissærer mener tempo er nøkkelen til en grønn exit.

Datadrevet innovasjon

Industristrategien har fått kritikk for å inneholde mye sjargong, men få konkrete tiltak. Men denne strategien viser faktisk til mange områder der det vil utvikles politikk og reguleringer fremover. Industribegrepet inkluderer både energi og teknologi, og flere av strategiens initiativer har høy relevans for Norge.

Et viktig initiativ er strategien for smart sektorintegrasjon, som Kommisjonen vil legge frem i juni. Strategien skal omhandle elektrifisering og utviklingen av hydrogen som energibærer i flere sektorer. I tillegg skal man lage ni felleseuropeiske «data spaces» som skal fremme innovasjon innenfor blant annet industri, transport, energi, klima, helse og finans. Europeisk konkurransekraft skal utvikles gjennom datadrevet innovasjon.

Mot slutten av året er det ventet en strategi for smart mobilitet. Denne vil ta for seg forskning og utvikling (FoU), teknologiutvikling og urban, klimavennlig transport. Det er også ventet at EU vil ha utviklet et nytt regelverk for bærekraftige batterier før vi går inn i 2021.

Innen tradisjonell industri ventes kjemikaliestrategien og en særskilt strategi for lavkarbonstål. I henhold til Kommisjonens opprinnelige plan for den grønne given skal begge disse komme før fellesferien. Etableringen av en Clean Hydrogen Alliance ventes i løpet av sommeren. Og i oktober kommer en strategi for offshore fornybar energi, der Norge har havvindinteresser.

Det norske bidraget

Et bredt spekter av norsk næringsliv – fra kunnskapsintensiv tjenestesektor til tradisjonell industri – vil påvirkes av EUs grønne giv. Så langt er Norge godt posisjonert inn mot EUs «grønne exit». Regjeringen har varslet en grønn tiltakspakke i slutten av mai. Den vil inneholde økte FoU-midler, styrket satsing på grønn skipsfart, økte midler til Enova og strategier for sirkulærøkonomi og hydrogen. I januar ble strategien for kunstig intelligens lansert, og det arbeides for tiden med en stortingsmelding om datadrevet økonomi.

Koronakrisen endrer unionens interne dynamikk, og EU-institusjonene er på jakt etter nye løsninger. EUs byråkrater og folkevalgte er ute etter eksempler på hva som skal til for å lykkes med en grønn exit. Norske bedrifter er langt fremme innenfor digitalisering og bærekraft, og må bidra med ekspertise og konkrete løsninger. Et råd til norske aktører er å bli medlem i sammenslutninger som Clean Hydrogen Alliance og Battery Alliance. Disse spiller inn synspunkter til EU-institusjonene.

Frem til 15. juli ønsker Kommisjonen innspill om forslag til ny finansieringsordning for fornybar energi. Forslaget er ment å øke samarbeidet om prosjektfinansiering på tvers av landegrensene. Norsk deltagelse bør vurderes siden dette kan gi fortgang i norske vind- og havvindprosjekter.

Norge har så langt valgt å holde oppe tempoet innenfor klima, teknologi og innvoasjon. Nå har vi muligheten til å ta en lederposisjon ved å spille inn løsninger i en tidlig fase av EUs forhandlinger. Det vil styrke vår konkurransekraft i en tid der vi trenger innovasjon, bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser.

Historien viser at det lønner seg å gå foran.