Sverige både bruker og produserer mer strøm enn Norge. Hvert år kommer 70 TWh ut av kjernekraftblokkene på Forsmark (3 stk), Oscarshamn (3 stk) og Ringhals (4 stk). Til sammenlikning gir vannkraften i Norge 132 TWh i året.

Sverige har allerede bestemt seg for å fase ut fire av de ti blokkene innen 2020. De gjenstående seks blokkene har en resterende teknisk levealder på 20-30 år. Når vi kommer til år 2050, må altså Sverige ha valgt seg en vei videre. I den nye norske energimeldingen som ligger til behandling står det svart på hvitt: atomkraft er ikke veien å gå.

Dermed kan Sverige i løpet av de neste 20 årene fjerne 40 prosent av sin energiproduksjon. Hva skal den erstattes med? Uten ny produksjon eller reduksjon i forbruket, vil Sverige stå foran et kraftunderskudd som tilsvarer 35 prosent av Norges samlede strømproduksjon i dag.

Det er en real utfordring. Men det finnes løsninger: Kraftunderskuddet kan løses med forbruksreduksjon, kabler mot utlandet eller ny produksjon.

La oss ta dem punkt for punkt.

Forbruksreduksjon: Hvis forbruket skal reduseres så det monner på denne skalaen, betyr det i praksis at hele industrisektoren må bygges ned. Det er det ingen politikere som vil være i nærheten av å foreslå. Energisparing i andre sektorer kan dempe veksten i strømforbruket, men vil ikke kunne redde kraftbalansen i Sverige.

Kabler mot utlandet: Dette er en del av løsningen, men ikke hele. I dagens geopolitiske virkelighet vil ingen land basere seg på å måtte importere kraft fra nabolandene på fast basis. Litt hjelp i anstrengte situasjoner er greit, men Sverige vil naturlig nok produsere selv.

Ny produksjon: Dermed står vi igjen med at bortfall av kjernekraft i hovedsak må erstattes av ny produksjon i Sverige. Det betyr at løsningen må handle om vind- og bioenergi, noe som er fullt mulig å få til.

La oss se på hvordan dette kan gjøres:

1. Vindkraft er billigst, og anslag tyder på at vind kan dekke drøyt halvparten av energien som faller bort etter atomalderen. Sverige har allerede konkrete planer for mye vindkraft og enda mer ligger på prosjektstadiet. Vindmøllene blir stadig større og mer effektive på lavere vindstyrke, og egner seg godt på de langstrakte åsryggene langt fra folk i midt-Sverige. Selv om vindkraft er billigst, er kostnadene fortsatt betydelige, siden det må bygges et internt strømnett i Sverige for å få kraften fram til forbrukerne sør i landet.