Sverige både bruker og produserer mer strøm enn Norge. Hvert år kommer 70 TWh ut av kjernekraftblokkene på Forsmark (3 stk), Oscarshamn (3 stk) og Ringhals (4 stk). Til sammenlikning gir vannkraften i Norge 132 TWh i året.

Sverige har allerede bestemt seg for å fase ut fire av de ti blokkene innen 2020. De gjenstående seks blokkene har en resterende teknisk levealder på 20-30 år. Når vi kommer til år 2050, må altså Sverige ha valgt seg en vei videre. I den nye norske energimeldingen som ligger til behandling står det svart på hvitt: atomkraft er ikke veien å gå.

Dermed kan Sverige i løpet av de neste 20 årene fjerne 40 prosent av sin energiproduksjon. Hva skal den erstattes med? Uten ny produksjon eller reduksjon i forbruket, vil Sverige stå foran et kraftunderskudd som tilsvarer 35 prosent av Norges samlede strømproduksjon i dag.

Det er en real utfordring. Men det finnes løsninger: Kraftunderskuddet kan løses med forbruksreduksjon, kabler mot utlandet eller ny produksjon.

La oss ta dem punkt for punkt.

Forbruksreduksjon: Hvis forbruket skal reduseres så det monner på denne skalaen, betyr det i praksis at hele industrisektoren må bygges ned. Det er det ingen politikere som vil være i nærheten av å foreslå. Energisparing i andre sektorer kan dempe veksten i strømforbruket, men vil ikke kunne redde kraftbalansen i Sverige.

Kabler mot utlandet: Dette er en del av løsningen, men ikke hele. I dagens geopolitiske virkelighet vil ingen land basere seg på å måtte importere kraft fra nabolandene på fast basis. Litt hjelp i anstrengte situasjoner er greit, men Sverige vil naturlig nok produsere selv.

Ny produksjon: Dermed står vi igjen med at bortfall av kjernekraft i hovedsak må erstattes av ny produksjon i Sverige. Det betyr at løsningen må handle om vind- og bioenergi, noe som er fullt mulig å få til.

La oss se på hvordan dette kan gjøres:

1. Vindkraft er billigst, og anslag tyder på at vind kan dekke drøyt halvparten av energien som faller bort etter atomalderen. Sverige har allerede konkrete planer for mye vindkraft og enda mer ligger på prosjektstadiet. Vindmøllene blir stadig større og mer effektive på lavere vindstyrke, og egner seg godt på de langstrakte åsryggene langt fra folk i midt-Sverige. Selv om vindkraft er billigst, er kostnadene fortsatt betydelige, siden det må bygges et internt strømnett i Sverige for å få kraften fram til forbrukerne sør i landet.

2. Bioanlegg tar brorparten av resten. Disse anleggene kan brenne alt fra søppel til pellets og gir mye varme i tillegg til strøm. Bioanlegg bør lokaliseres der folk bor og kraftnettinvesteringene blir ikke like betydelige.

3. Vannkraft og solkraft vil bygges ut, men ikke i stor skala. Svenskene kan bare hente mer vannkraft ved å ruste opp anleggene som allerede finnes, og pr i dag er ikke solforholdene gode nok til at solkraft når opp i konkurransen. Det skal sies at kostnadene for solkraft faller kraftig nå, slik at sol potensielt kan bli en av løsningene i et fremtidig svensk kraftsystem.

4. Gasskraft kunne vært et tema her, men det er kostbart og ikke minst en risikabel investering med tanke på dagens klimautfordringer.

Omleggingen til fornybar kraft blir i alle tilfeller både utfordrende og kostbart. Men det er mulig å få til, dersom de starter tidlig nok med tilrettelegging av ny produksjon.

Og uansett hvilke alternativer de ender med, så er atomalderen snart et tilbakelagt stadium for Sverige. Det høres kanskje dramatisk ut, men klokken tikker allerede for kjernekraftanleggene som vil gå ut på dato – og som allerede i dag er dyrere enn fornybar energi.

Dermed er løsningen åpenbar: Sverige går mot fornybare kraftkilder, og er dermed på vei over til en energiproduksjon like grønn som vår norske.