Ved åpningen av Enova-konferansen «Det grønne gullet» viet olje- og energiminister Ola Borten Moe gledelig stor oppmerksomhet til energieffektivisering av bygg og innemiljøet i våre bygninger. Det er flott at dette viktige temaet tas opp på en konferanse der viktige beslutningstakere og næringsaktører møtes.

Ministeren skal også ha ros for å vise forståelse for at det er nødvendig å vurdere flere sider av bygningskvaliteter enn energibruk i bruksfasen. Dessverre følte han behov for å utdype denne forståelsen med en del påstander som strekker seg fra udokumenterte opplysninger via unøyaktigheter til farlig misvisende. Ministeren uttrykte for eksempel at «mange hus bygges nå med dampsperre», og at det derfor er behov for avanserte ventilasjonsanlegg med store vifter. Det er noe av et understatement at «mange hus bygges med dampsperre», det er neppe mer enn noen promille av boligene som er bygget de siste 50 år som ikke har dampsperre.

Det er korrekt at disse husene trenger ventilasjon for å oppnå sikkerhet mot fuktskader og opphoping av forurensning i innelufta – i likhet med det store flertallet av hus uten dampsperre. Dersom denne ventilasjonen løses ved hjelp av mekaniske vifter, vil man oftest være sikret et forsvarlig luftskifte helt til anlegget svikter eller slås av, selv om det i mange tilfeller både er fornuftig og kanskje nødvendig å supplere med vinduslufting. Når mekanisk ventilasjon slås av eller svikter, vil huset være avhengig av vinduslufting helt til ventilasjonen repareres eller slås på. Hus uten mekanisk ventilasjon er som regel også avhengig av hyppig vinduslufting for å unngå fuktproblemer og innvendig forurensning. Det finnes noen unntak som har tilstrekkelige ventiler i yttervegg og lufting over tak – disse virker helt til ventilene stenges – og noen som har svært utette konstruksjoner og jevn vedfyring. Erfaringen med «de husene som preger våre byer» som ministeren viste til i talen sin, er at mange av disse har betydelige problemer med fuktskader, mugg- og soppvekst og dårlig inneluftkvalitet. Det vil være direkte feil å innbille folk at dersom man unngår plast i veggene, trenger man ikke å ventilere!

Borten Moe har helt rett i at utette ytterkonstruksjoner er utsatt for kondensskader. Interessante forsøk ved Norges Byggforskningsinstitutt fra 1950-tallet og til i dag, har ført til en stadig utvikling mot tettere innside og mer dampåpen og lufttett ytterside av isolerte konstruksjoner. En rekke skadesaker SINTEF Byggforsk har vært konsultert i, viser at forståelsen for god innvendig lufttetting, særlig i takkonstruksjoner, har vært mangelfull. Budskapet om at det må være lufttett mot tak har vært møysommelig båret fram av en rekke aktører gjennom kurs, foredrag, produkt- og monteringsanvisninger, detaljtegninger, lærebøker og Byggforskserien. Forståelsen er spesielt viktig fordi etterisolering av kalde loft er blant de mest kostnadseffektive energisparetiltakene i bygg, noe blant annet Enova har promotert i en årrekke.

Det hjelper da lite når ministeren fremstiller dette viktige temaet som noe som handler om passivhus og dampsperrer, mens det reelt sett handler om de fleste hus oppført etter 1950!

Det er heller ikke opplagt helsefremmende at ministeren påpeker at det er plasskrevende å føre fram luft i en bygning, for så i neste øyeblikk å snakke om fuktabsorberende materialer, som om det var et alternativ til ventilasjon. Vi skal være de første til å innrømme at dette er et vanskelig tema – kanskje så vanskelig at en minister ikke bør begi seg inn på det uten å være helt sikker på sammenhengene. Bygningsmassen i Norge inneholder mange bygninger med dårlig inneklima. Ofte har disse bygningene også et unødvendig høyt energibruk fordi de som har tatt beslutningene har valgt bort gode ventilasjonsløsninger for å spare penger og plass. Mange utbyggere som først og fremst er ute etter å maksimere profitten, vil nok registrere Borten Moes uttalelser som god støtte. Det skal sies at det er mange gode grunner til å benytte seg av naturlige drivkrefter for ventilasjon av bygg, men å spare plass er ikke blant dem.

Det er utmerket at ministeren oppfordrer til mer innovasjon og et videre spekter av løsninger i byggenæringen, men SINTEF Byggforsk vil være de første til å understreke at behovet for gjennomprøvde og trygge løsninger er stort i en bransje som omfatter titusenvis av bedrifter med store innslag av småbedrifter og arbeidstakere med bakgrunn fra annet klima og annen byggeskikk.

For SINTEF Byggforsk er det naturligvis stor stas at ministeren peker på oss som et viktig miljø for å kvalitetssikre løsninger for fremtidens bygg. Dette er en rolle vi gjerne påtar oss. Men vi vil samtidig peke på at en helhetlig tilnærming krever høy kompetanse på mange fagfelt, ikke minst det miljømedisinske. Vi stiller gjerne opp til en diskusjon med Olje- og energidepartementet om hvordan vi sammen kan bidra til innovasjon som på sikt gir en mer bærekraftig byggenæring, der helse er mer enn komfort og miljø er mer enn energibruk i bruksfasen!