I år skal de nye
læreplanene for skolen skrives ferdig. Lærere og andre eksperter
sitter nå i læreplangruppene og gjør sitt beste for å lage planer
som prioriterer den type kunnskap og kompetanse elevene vil trenge i
tiårene fremover.

Den sannsynligvis
største utfordringen elevene skal håndtere, er klimaendringene.
Dagens unge vil få en uforholdsmessig stor del av ansvaret for å
omstille verden til å bli klimavennlig og bærekraftig. De må ta i
bruk løsninger som er lite utbredt nå, de må endre strukturer i
samfunnet og presse frem endringer i levesett. Noen endringer vil bli
dyre og noen vil bli upopulære, men alternativet er mye dyrere og
mye verre. Omstillingen er nødvendig for å ha levelige og trygge
samfunn i fremtiden.

Norge har forpliktet
seg til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Mål 4.7 sier at vi innen
2030 skal «sikre at alle elever og studenter tilegner seg den
kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling».
Skolen skal altså ikke bare sørge for at elevene lærer om
bærekraftig utvikling, elevene skal kunne gjøre seg til aktører i
omstillingen til en mer bærekraftig verden. FN mener at bærekraft
må gjennomsyre utdanningspolitikk, lærerutdanning, læreplaner og
vurderingsarbeid om vi skal lykkes.

Det er bestemt at
bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema som skal prege
fagfornyelsen, altså arbeidet med å lage nye læreplaner. Det har
hittil ikke skjedd. I læreplanskissene som var på høring i høst,
var ordet klima knapt synlig. Fag som norsk, engelsk og matematikk
hadde ingen kompetansemål som handlet direkte om klimaspørsmål
eller bærekraftig utvikling. I sum gjenspeilet ikke utkastet til nye
læreplaner det store alvoret og den store oppgaven barn og unge har
foran seg.

Vi etterlyser ikke
flere spesifikke kompetansemål om klimaet, for vi støtter det
uttalte målet om å slanke læreplanene og legge til rette for mer
tverrfaglig arbeid og dybdelæring. Det vi er opptatt av, er at et
tverrfaglig tema som bærekraftig utvikling – og spesielt
klimaspørsmål – i større grad preger de kompetansemålene vi til
slutt skal ha. Den største utfordringen for den oppvoksende
generasjonen kan ikke være utydelig i et læreplanverk for
fremtiden.

Vi vet at
læreplangruppene har mange interessegrupper som banker på døra. De
får høre at Holocaust må være et sentralt tema, at EØS og
europapolitikken må få mer plass, trepartssamarbeidet og
arbeidslivet også, og at det er på tide at elevene lærer mer om
psykisk helse, personlig økonomi og medieforståelse. Gode temaer
står i kø, og de aller fleste har allerede sin naturlige plass i
skolen i dag, mange av dem uten at de står direkte omtalt i
læreplanene.

Utdanningsforbundet
har vært forsiktig i disse debattene, for vi ønsker ikke
omfangsrike og detaljstyrende læreplaner. Det er også vanskelig for
oss, som en stor og bred lærerorganisasjon, å skulle si at ett tema
må komme eksplisitt til uttrykk i læreplanene, mens et annet ikke
må. Klimaendringene er imidlertid så altoverskyggende at det ville
vært uansvarlig å la være å be læreplangruppene om å gå
tydeligere inn i temaet.

I en tid der vi får
stadig mer urovekkende rapporter om klimaendringer – med alle de
negative konsekvenser det vil få for samfunnsstrukturer, sikkerhet,
mat og helse – er vi nødt til å gi våre barn handlekraft og håp.

Den svenske 16-åringen Greta Thunberg, som er blitt internasjonalt kjent for sin klimastreik, har understreket at det som virkelig kan gi håp, er å se at dagens voksne tar ansvar og får på plass reelle tiltak. Hun fnyser av voksne samfunnstopper som fremstiller klimaendringene som en krise, uten å gjøre noe som tilsier at det er en krise på gang. La oss ta Greta på alvor. Det er krise. Det aller viktigste vi voksne kan gjøre er å vise vei og kutte klimagassutslipp selv, men dernest må vi gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som skal føre verden videre.

Læreplanene kan
sees på som en samtale mellom generasjonene. Hva mener dagens
generasjon at den neste skal konsentrere seg om? Hva vil vi at de
skal forstå, hva tror vi de trenger? FNs klimapanel er tydelig. De
som kommer etter oss må leve annerledes enn oss. Læreplanene skal
gi dem hjelp til å ruste seg for det. Vi trenger kunnskapsrike,
verdibevisste og handlekraftige elever for å løse fremtidens
utfordringer. Det krever læreplaner som tar behovet for omstilling
på det dypeste alvor.