I år skal de nye
læreplanene for skolen skrives ferdig. Lærere og andre eksperter
sitter nå i læreplangruppene og gjør sitt beste for å lage planer
som prioriterer den type kunnskap og kompetanse elevene vil trenge i
tiårene fremover.

Den sannsynligvis
største utfordringen elevene skal håndtere, er klimaendringene.
Dagens unge vil få en uforholdsmessig stor del av ansvaret for å
omstille verden til å bli klimavennlig og bærekraftig. De må ta i
bruk løsninger som er lite utbredt nå, de må endre strukturer i
samfunnet og presse frem endringer i levesett. Noen endringer vil bli
dyre og noen vil bli upopulære, men alternativet er mye dyrere og
mye verre. Omstillingen er nødvendig for å ha levelige og trygge
samfunn i fremtiden.

Norge har forpliktet
seg til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Mål 4.7 sier at vi innen
2030 skal «sikre at alle elever og studenter tilegner seg den
kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling».
Skolen skal altså ikke bare sørge for at elevene lærer om
bærekraftig utvikling, elevene skal kunne gjøre seg til aktører i
omstillingen til en mer bærekraftig verden. FN mener at bærekraft
må gjennomsyre utdanningspolitikk, lærerutdanning, læreplaner og
vurderingsarbeid om vi skal lykkes.

Det er bestemt at
bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema som skal prege
fagfornyelsen, altså arbeidet med å lage nye læreplaner. Det har
hittil ikke skjedd. I læreplanskissene som var på høring i høst,
var ordet klima knapt synlig. Fag som norsk, engelsk og matematikk
hadde ingen kompetansemål som handlet direkte om klimaspørsmål
eller bærekraftig utvikling. I sum gjenspeilet ikke utkastet til nye
læreplaner det store alvoret og den store oppgaven barn og unge har
foran seg.

Vi etterlyser ikke
flere spesifikke kompetansemål om klimaet, for vi støtter det
uttalte målet om å slanke læreplanene og legge til rette for mer
tverrfaglig arbeid og dybdelæring. Det vi er opptatt av, er at et
tverrfaglig tema som bærekraftig utvikling – og spesielt
klimaspørsmål – i større grad preger de kompetansemålene vi til
slutt skal ha. Den største utfordringen for den oppvoksende
generasjonen kan ikke være utydelig i et læreplanverk for
fremtiden.

Vi vet at
læreplangruppene har mange interessegrupper som banker på døra. De
får høre at Holocaust må være et sentralt tema, at EØS ogeuropapolitikken må få mer plass, trepartssamarbeidet ogarbeidslivet også, og at det er på tide at elevene lærer mer ompsykisk helse, personlig økonomi og medieforståelse. Gode temaerstår i kø, og de aller fleste har allerede sin naturlige plass iskolen i dag, mange av dem uten at de står direkte omtalt ilæreplanene.