Mange har store ambisjoner for norsk laks. De mest ambisiøse – deriblant fiskeriminister Per Sandberg – snakker om en mulig femdobling av verdien fra norsk havbruksnæring innen 2050. Bedre markedsadgang for norsk laks har stått øverst på Norges handelspolitiske agenda siden årtusenskiftet, og drømmen om det kinesiske laksemarkedet var trolig den viktigste enkeltfaktoren bak Børge Brendes arbeid for «normalisering» av forholdet til Kina.

Det eksakte beløpet norske aktører har brukt på markedsføring av fersk norsk laks i asiatiske land er ukjent, men det er all grunn til å tro at det er snakk om store summer.

Det tilsynelatende ingen har tenkt på, er klimakostnadene av en slik kraftig økning i eksporten. Det vil si, ingen har tenkt på det siden 2009. Da tenkte Sintef på det. På oppdrag fra daværende regjerning ble det utarbeidet en rapport som så på det totale klimaregnskapet for norsk laks eksportert til ulike destinasjoner og med ulik fraktemåte. Sintef fant eksempelvis ut at fersk laks sendt med fly til Japan har et over fire ganger så stort klimaavtrykk som frosset laks sendt med båt til Japan. For at laksen skal være fersk i asiatiske fiskedisker, må den fraktes med fly.

Siden Sintef-rapporten i 2009 har eksporten av laks fra Norge til Asia økt med 80 prosent. Så godt som all laks som eksporteres, 97,5 prosent, er fersk. Og siden da har verden omsider signert en forpliktende internasjonal avtale om reduksjoner av klimagassutslipp.

Lav interesse for økte utslipp

Da Framtiden i våre hender ønsket å se på hvordan transportavtrykket til den eksporterte laksen så ut, fant vi ikke nyere tall enn Sintefs tall fra 2009. Vi fant heller ikke noen aktører som så ut til å være opptatt av problemstillingen – verken næringen gjennom sine årsrapporter eller regjeringen i sin stortingsmelding om bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen problematiserer det stadig økende behovet for å sende laks med fly. I dag flys hver sjette norskproduserte laks til enten Asia eller USA.

Det vi da gjorde, var å se på tallene selv. Vi brukte en av de mest forsiktige klimakalkulatorene vi fant, SAS sin klimakalkulator, og så gjorde vi følgende tankeeksperiment: Vi tok ambisjonene for vekst på alvor, og så for oss en tredobling fra 2010 til 2030 – altså i rute til femdobling fra 2010 til 2050. Videre gjorde vi anslag for hvordan eksporten til de fire viktigste landene i Asia (Kina, Japan, Sør-Korea og Vietnam) ville utvikle seg, basert på eksporten til disse landene de siste ti årene. For Kina brukte vi Sjømatrådets egne ambisjoner – 150.000 tonn.