– Hvilken klimatrussel? Om trumpismen i norsk klimapolitikk

Norsk klimapolitikk – ikke bedre enn Trumps?
De siste nyhetene om norsk klimapolitikk tyder ikke på det. Samtidig som Paris-avtalen trer i kraft, utlyser Norge nye blokker for oljeleiting. Klima- og miljøminister Helgesen ga sist uke opp å innfri 2020-målsettingen som ble avtalt i klimaforliket. Arbeiderpartiet er enig, samtidig som de presenterer seg i en ny og grønn drakt – uten noen tiltak som virkelig monner, men med storsatsing på biodiesel – som faktisk kan gi større utslipp en fossilt!
For noen uker siden kom også innstillingen fra energi- og miljøkomiteen på Stortinget om Miljøpartiet De Grønnes forslag om å utrede innføring av karbonavgift til fordeling (KAF) i Norge. Alle partiene er enige om at det kreves «drastiske kutt» i utslippene fra transportsektoren, og nytenking i klimapolitikken. Men man er ikke en gang villig til å utrede et forslag om å innføre en karbonskatt, bare SV støtter MDGs utredningsforslag. Noe særlig nærmere trumpisme i praksis kommer man ikke.
Robin Hood-løsning
KAF er utformet for å kunne innføres i ett enkelt eller flere land. Forslaget er veldig enkelt. Man krever inn en avgift på alle fossile brennstoffer fra importører og produsenter. Denne avgiften stiger med et avtalt beløp hvert år. Avgiftsinntektene utbetales tilbake til hver enkelt innbygger, rett på konto, automatisk som barnetrygden. Det er en Robin Hood-løsning: De med høyt karbonforbruk (stort sett de rike) vil gå i minus, mens lavtlønte, studenter og andre med lite karbonforbruk, vil tjene. For privatpersoner er bilkjøring, altså bensin, ofte den viktigste formen for karbonforbruk. Hensikten er å gjøre karbonforbruk/klimagassutslipp stadig dyrere, slik at man velger andre løsninger.
Siden avgiften skal kreves inn ved produksjons- eller importpunktet, vil stigende pris på alt fossilt forplante seg videre til alle varer som inneholder fossilt brensel. Alt blir dyrere, men gjennomsnitts fossilforbruk blir kompensert med direkte utbetaling, og de fleste vil da komme fordelaktig ut. Da blir det mulig gradvis å heve avgiftene til et nivå der de får virkelig effekt. Med tilstrekkelig stigning i avgiften, kan KAF bli et hovedelement i den hestekuren klimaet nå krever av oss.
Partiene argumenterer mot KAF med at Norge ikke har noen «tradisjon» for en slik modell, der en avgift betales direkte ut igjen til folket. Men har vi en tradisjon i klimapolitikken som er verdt å verne? Utslippene stiger fortsatt. Mange, ikke minst Senterpartiet, mener at avgiftsmodellen vil bli distriktsfiendtlig ved at bare de som har tilgang til kollektivtrafikk vil ha alternativer til å bruke fossilbil. Det er ikke riktig. I dag er elbil tilstrekkelig for de fleste også på bygda. Tesla kommer med en langt billigere modell 3, Nissan med en kombi 7-seter varebil.

