Juli-varselet vårt, som ble publisert 14. juni, var basert på simuleringer med åtte sesongvarslingsmodeller som brukte tilstanden i havet og atmosfæren, samt på land, per 1. juni (les mer om hvordan vi lager varsler).

• Innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Klimavarselet er del av et forskningsprosjekt. Les mer i bunnen av artikkelen.

Det så ut til at Sør-Norge mest sannsynlig ville få varmt vær i likhet med Sør-Europa, og at det var lavere sannsynlighet for varme i Nord-Norge. Her er kartet som ble vist:

Hvis vi tar en titt på fasiten, stemmer det ikke så godt med varselet. Kartet under viser avviket fra gjennomsnittstemperaturen i referanseperioden 1993–2016 (projeksjonen er litt forskjellig fra kartet over). Det ser ut til at det kalde området som omfattet Nord-Norge i varselet, flyttet seg sørover, slik at det ble Sør-Norge som ble kaldt. For Norge sin del er fargene på fasiten omtrent motsatte av fargene i varselet. Hva gikk galt?

Vi meteorologer pleier å se på lufttrykket når vi skal vurdere hvorfor varsler slår feil. Kartet under viser varslet lufttrykk i juli, i form av avvik fra referanseperioden. En overvekt av modellsimuleringene hadde et høytrykk over Norskehavet i nord og et lavtrykk over Atlanteren vest for Portugal. Det er ikke usannsynlig at dette skyldtes de høye havtemperaturene under området med varslet lavtrykk, i kombinasjon med lavere havtemperaturer i Norskehavet under det varslete høytrykket. Ettersom luft beveger seg mot klokken rundt et lavtrykk og med klokken rundt et høytrykk, ville denne situasjonen ha ført til østlig (varm og tørr) vind inn over Sør-Norge og nordlig (kald) vind over Nord-Norge.

Kartet under viser hva som virkelig skjedde i juli. De blå fargene illustrerer at det kom mange lavtrykk inn fra sørvest, og disse hadde med seg våte, kjølige luftmasser. Dette gjorde det forholdsvis kaldt i Sør-Norge og på De britiske øyer. Oslo var 1,4 grader under normalen (1991–2020), mens Bergen var 0,2 grader under. (I fjor var det motsatt; da var Oslo 0,2 grader under mens Bergen var 1,4 grader kaldere enn normalt.) Tromsø var 1,8 grader varmere enn normalt i juli 2023.

Det dårlige juli-varselet illustrerer hvorfor det er viktig å forske på sesongvarsling. Vi vet nå hva som gikk galt, men ikke hvorfor dette skjedde. Det er mange kandidater. Skjevheten i varslene kan ha vært en bivirkning av systematiske feil i modellene. For eksempel kan det hende at modellene er for sensitive til ekstremt høye havtemperaturer, og at det var derfor varslene hadde en urealistisk overvekt av lavtrykk i den sørlige delen av Nord-Atlanteren. Et annet alternativ er at det skjedde noe uventet i atmosfæren som «låste» værsystemene til situasjonen på figuren over. Vi må aldri glemme at været opptrer kaotisk, og at noen situasjoner rett og slett ikke er forutsigbare, som et resultat av sommerfugleffekten.

I Climate Futures kommer vi til å undersøke juli 2023 i detalj, i håp om å lære mer om hvorfor modellene ikke var på sporet denne sommeren.