På et praktisk plan kan nok virkeligheten dessverre være en annen enn idéen. Hydros vurdering av det lekkede utkastet til CBAM er at ordningen ikke vil beskytte aluminium mot karbonlekkasje. Den kan derimot kunne føre til økt karbonlekkasje, og dermed økte globale CO₂-utslipp. CBAM kan være skadelig for den globale konkurranseevnen til europeisk aluminiumsindustri, og kan føre til en betydelig reduksjon av høykompetansejobber i Europa og Norge. Årsakene er mange og sammensatte:
Hydro har derfor hele tiden ment at aluminium ikke bør inkluderes i den første fasen av CBAM og at industrien bør beholde de karbonlekkasjeinstrumenter som allerede er på plass. Vi ser nå at flere land og industrisektorer snur eller modererer sitt syn på CBAM. Blant annet viser et lekket dokument fra Berlin at Tyskland mener ordningen må utredes bedre og at EU må beholde gjeldende virkemidler.
Kommisjonens forslag har uansett en lang vei å gå gjennom EU-parlamentet og Ministerrådet før vi vet om og hvordan CBAM vil bli implementert. Ordningen må også ses i sammenheng med de øvrige virkemidlene i Fitfor 55-pakken som etter planen kommer 14. juli. Vi mener Kommisjonen ikke må forhaste seg og implementere et system som setter omstillingen i europeisk og norsk aluminiumsindustri i fare.
Utdypende om sammensatte utfordringer med CBAM
Det er mange og sammensatte grunner til at EU kan trå feil med CBAM for aluminium.
Konkurranseevne og kostnader:EU-kommisjonen legger opp til at CBAM skal erstatte eksisterende virkemidler mot karbonlekkasje, nemlig vederlagsfrie CO₂-kvoter og kompensasjon for CO₂-kostnader i kraftprisen. Dette vil øke kostnadene til industrien. Et premiss for CBAM er at industrien da kan videreføre sine kostnader til kundene. Dette kan muligens skje i det europeiske markedet, der europeiske produsenter vil betale for CO₂-kvoter, mens produsenter i tredjeland vil betale karbontoll på grensen.
Prisene for de fleste produkter som er tenkt omfattet av CBAM settes imidlertid på det globale markedet basert på tilbud og etterspørsel, og utenfor Europa finnes ingen eller kun lave CO₂-kostnader. CBAM vil da svekke den globale konkurranseevnen til europeisk og norsk industri som konkurrerer globalt. Siden finanskrisen er nesten 1/3 av europeisk aluminiumskapasitet tapt, samtidig med at Kina har økt sin markedsandel fra 10 prosent til 60 prosent på 20 år. Det er viktig at norsk og europeisk industri opprettholder kapasiteten for strategisk viktige materialer for det grønne skiftet.
Verdikjedepåvirkninger: Aluminium har et bredt spekter av produkter, fra dør- og vindusrammer, bildeler, til elektronikk og husholdningsapparater. Hvis CBAM innføres kun på enkelte produkter, vil neste del av verdikjeden få økte kostnader sammenlignet med konkurrenter utenfor Europa. En produsent av bildeler i EU vil for eksempel ha kostnader som den utenlandske konkurrenten ikke har, noe som gir EU-produsenten en ulempe både i EU-markedet og på det globale markedet. Dette kan sette tusenvis av grønne høykompetansejobber i Europa i fare.
Indirekte utslipp og kostnader:Kommisjonens forslag til CBAM skal også dekke indirekte utslipp, altså CO₂ som slippes ut når strøm eller varmeenergi produseres for industrielt forbruk. For slike utslipp må importøren av produktet betale en karbontoll. Det vil imidlertid være praktisk umulig at CBAM speiler de kostnadene for indirekte CO₂-utslipp som europeisk industri har på grunn av CO₂-utslipp i kraftsektoren. For aluminium er disse kostnadene langt høyere enn kostnadene ved egne, direkte CO₂-utslipp. Kostnaden for indirekte CO₂-utslipp i Europa avhenger av det prissettende kraftverket i de ulike kraftmarkedene, og samsvarer ikke med de faktiske CO₂-utslippene fra kraftproduksjon. For eksempel har Norge nesten 100 prosent fornybar kraftproduksjon, men CO₂-prisen har fortsatt en betydelig innvirkning på kraftprisen. Denne CO₂-priseffekten vil vedvare selv med en karbontoll som dekker indirekte utslipp. Dette illustrerer hvorfor de eksisterende karbonlekkasjeinstrumentene vil være bedre enn Kommisjonens lekkede forslag.
Det vil være et stort paradoks om EUs instrument mot karbonlekkasje innebærer at norskprodusert aluminium, basert på fornybar vann- og vindkraft, taper i den internasjonale konkurransen mot aluminium produsert med kraft fra kull- eller gasskraftverk, for eksempel fra Midtøsten eller Kina.
Omgåelser: En CBAM basert på indirekte karbonutslipp vil være lett å omgå. Aluminium er kraftkrevende, og ca. 1/3 av driftskostnadene er kraftkjøp. Selskaper i land som bruker både kull/gass-basert kraft og vannkraft til å produsere aluminium, kan enkelt eksportere sin vannkraftbaserte aluminium til Europa og selge aluminium basert på kull- og gasskraft til andre markeder uten at karbonfotavtrykket er forbedret. Europeiske kjøpere av aluminium får da et valg om de ser etter alternativer med lavt karbonfotavtrykk. Vil de kjøpe dyrt europeisk produsert aluminium eller billig russisk eller kinesisk aluminium?
Livssyklus: CBAM ser ikke ut til å ta hensyn til livsløpsanalyser for aluminium, herunder at materialet kan resirkuleres igjen og igjen uten at kvaliteten og egenskapene reduseres. Det kan fortsatt brukes til samme formål, f.eks drikkebokser, biler og vindusrammer. CBAM på aluminium kan gjøre det mindre attraktivt å bruke resirkulert aluminium, noe som kan føre til økt bruk av mindre klimavennlige alternativer.
Eksport: For å sikre at norsk og europeisk industri forblir konkurransedyktig i globale markeder, bør CBAM, hvis det innføres, ledsages av en eksportrabatt for produkter som sendes til ikke-EU/EØS-markeder. EU-kommisjonens lekkede forslag til CBAM-forordning inneholder imidlertid ingen slik mekanisme, til tross for at Europaparlamentets rapport om CBAM fra februar ba om en slik ordning.
Administrasjon: Verdikjeden, forskjeller i kraftproduksjon og det brede spekteret av produkter gjør det vanskelig å beregne karboninnholdet i aluminium i alle produkter, spesielt når et produkt behandles i forskjellige anlegg og til og med i forskjellige land. Kommisjonen ønsker en egen CBAM Authority og et stort system av godkjente importører og verifikatører. Et slikt system vil være kostnadskrevende, tungvint og utsatt for manipulasjon. Dette gjelder særlig halvfabrikata og ferdigprodukter som produseres i forskjellige industrianlegg. Hydro er sterk tilhenger av å utvikle systemer for transparent og sikker merking av karboninnhold i varer, men vi ser at det er et stykke frem til å få et globalt sporingssystem på plass som blir akseptert av og vil fungere i de fleste land. Vi kan ikke risikere å miste strategisk viktig industri på veien.
