Å gi et svar på hva et tonn hydrogen vil koste, er ikke mulig uten at et par sentrale betingelser bestemmes først. Kostnad ved elektrolyse vil være direkte avhengig av prisen på strøm, og kostnad ved reformering av naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS) vil være helt avhengig av prisen på gass.

Det
som er mindre kjent, og som er en minst like sentral forutsetning, er
hvilket volum hydrogen man snakker om. Her er ett tonn nevnt, men er
det ett tonn produsert hver måned, hver dag, hver time eller hvert
minutt?

Ett
tonn produsert hver måned gir 12 tonn i året, noe som er
tilstrekkelig til å forsyne ca 80 hydrogenbiler, det vil si omtrent
alle hydrogenbilene i Norge. Dette er klart mest kostnadseffektivt
med elektrolyse, uavhengig av strømprisen, da volumene er
mikroskopiske.

I den andre enden av skalaen så er ett tonn hydrogen produsert hvert minutt omtrent det volumet som vurderes i Equinors prosjekt i Nederland, hvor hydrogenet er tiltenkt brent i et eksisterende gasskraftverk for å levere ren, fleksibel strøm (når vinden ikke blåser). I Storbritannia vil Equinor i løpet av november lansere en rapport som viser et hydrogenkonsept som er ti ganger større enn dette, rettet mot varmemarkedet i Nord-England. Våre beregninger viser at kostnaden ved å fremstille hydrogen i slike kvanta basert på reformering med CCS er omtrent halvparten av hva det vil koste med elektrolyse, basert på forventede strøm- og gasspriser samt forventet kostnadsutvikling på elektrolysører.

Men
høyere kostnader er faktisk ikke den største ulempen med å
fremstille hydrogen i slike store volumer fra elektrolyse. Det vil
være behov for ren strøm tilsvarende nesten hele den norske
vannkraftproduksjonen eller en mangedobling i utbyggingstakten av
annen fornybar kraft.

Fremstilles
hydrogenet derimot fra naturgass med CCS blir selve
hydrogen-verdikjeden like ren, kostnadene halvparten så store, og
som en betydelig bonus så bevarer vi de rene elektronene slik at de
kan utnyttes i strømmarkedet og dermed fortrenge strøm produsert
fra fossile kilder.

Hvis
vi skal gjøre alvor av å avkarbonisere energisektoren i Europa, så
er det nødvendig å tenke stort. Det krever store prosjekter og en
industri som er i stand til å levere det som trengs. Norge har store
naturgassressurser, vi har over 20 års erfaring med sikker
CO₂-lagring fra Sleipner-feltet, vi har en leverandørindustri som eri stand til å levere megaprosjekter, og ikke minst har vi en olje-og gassindustri som tar lederskap i å utvikle fremtidens reneenergisystemer. Første naturlige skritt er å få på plass etCO₂-lager i Nordsjøen slik at vi har en troverdig løsning for åbli kvitt karbondioksid. Med et slikt lager har vi lagt til rette forå gjøre naturgassen vår ren, slik at energien kan selges somutslippsfri hydrogen og dermed sikre langsiktig markedstilgang ogsåi et nullutslippsperspektiv.