Hva betyr krisen i Ukraina for Norge som gasseksportør?

På kort sikt har Norge har fått mer oppmerksomhet som alternativ, sikker gassleverandør og Norge har en viss fleksibilitet til å utnytte dette.

På lengre sikt er mulighetene for Norge knyttet til gassens stilling i et transformert europeisk energimarked. Norge deler her langt på vei skjebne med Russland. At Børge Brende ikke nevner gassmarkedet i sin nylige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, i kontrast til hva som observeres på kontinentet, kan fortolkes på bakgrunn av det langsiktige skjebnefellesskapet. Å snakke ned russisk gass kan bety å snakke ned gass mer generelt.

Russland har tidligere stoppet gassforsyninger til Ukraina. Vil dette kunne skje igjen, og vil Russland kunne stoppe forsyningen til EU-landene?
I 2006 og 2009 stoppet Russland gassforsyningen til Ukraina. Ukraina ignorerte dette langt på vei og tok i stedet ut gass fra transitt-rørledningene, med det resultat at forsyningen til flere europeiske land ble kuttet i en kort periode. Vi tror ikke det er sannsynlig at Russland vil bruke avhengighetsvåpenet overfor EU som motsanksjon fordi det ville ramme Russland selv i meget stor grad. Men man kan ikke se bort fra at forstyrrelser kan inntreffe etter at Russland satte prisen til Ukraina kraftig opp fra 1. april. Faktisk er det blitt antydet fra ukrainsk hold at transitten kan bli berørt.

Hva vil Ukraina-konflikten ha å si for de langsiktige energirelasjonene mellom Norge og EU?

Konflikten vil ytterligere gi impuls til en politikk for å redusere avhengigheten av russisk gass – altså en videreføring eller akselerering av den transformasjonspolitikken vi allerede observerer.

Hva vil dette innebære mer konkret?

Dette betyr en forsterkning av utbyggingen av alternative energikilder og energisparing. Det betyr også søk etter andre gassleverandører, med leveranser gjennom rør og som LNG. Det som er usikkert er hvordan denne transformasjonen totalt slår ut for størrelsen på gassforbruket og for volumet på norsk gasseksport på sikt. EU vil neppe ønske at norsk gass får en altfor dominerende stilling.

Usikkerhet i klimapolitikken skaper videre usikkerhet for utviklingen i gassforbruket i Europa. En kraftfull klimapolitikk med høye klimakvotepriser kan vri etterspørselen bort fra kullkraft til økt bruk av gasskraft. I dag er kvoteprisen for lav til å gi gasskraft dette fortrinnet. Fornybar kraft utkonkurrerer gasskraft i perioder med god vind og høy solinnstråling på grunn av politisk støtte og langt lavere driftskostnader. Prisene i kraftmarkedet presses dermed ned. Lav kraftpris, lav klimakvotepris, lave priser på kull og relativt høye gasspriser i kombinasjon gjør at gasskraft i dag i mindre grad enn kullkraft velges som balanseløsning av markedet.