Fornybarnæringen står foran en periode med historisk store investeringer, og tilgangen på kapital vil være avgjørende for evnen til å gjennomføre investeringer som både skal være grønne, langsiktige og finansielt attraktive. Dette bør passe godt med investeringsperspektivet til pensjonskapitalen.

For investeringer trengs. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.

I tillegg ser vi at investeringene i kraftnettet øker kraftig. Samfunnets økende behov for elektrisk kraft og strenge krav til forsyningssikkerhet, økende utbygging av småkraft og vindkraft og teknologisk opprusting for å redusere energitap, krever omfattende nettinvesteringer.

Artikkelen er hentet fra rapporten «Pensjonspenger i energiomstillingens tjeneste?», utgitt av Norsk Klimastiftelse. Se flere artikler fra rapporten.

Investeringene i regionalnett og distribusjonsnett vil komme opp i anslagsvis 80–90 milliarder kroner over de neste 10 årene. I tillegg kommer Statnetts investeringer som er anslått til 5–7 milliarder kroner årlig de neste 10 årene.

Regionalnettet og distribusjonsnettet er i det alt vesentlige eid av kommuner med små muligheter til å bidra med kapital for å møte disse investeringsutfordringene. Det er derfor vesentlig for næringen å ha tilgang på kapital fra flere kilder.

Nettanlegg egner seg godt

Energi Norge mener økt fleksibilitet til å investere i nettvirksomhet bør virke positivt for norske forsikringsselskaper. Slike investeringer er egnet til å gi langsiktig, stabil og forutsigbar avkastning i norske kroner, noe som korresponderer godt med livsforsikringsselskapenes langsiktige forpliktelser i norske kroner overfor sine forsikringskunder.

Investeringer i nettvirksomhet har slike positive egenskaper, blant annet fordi:

• nettvirksomheten er regulert av myndighetene gjennom NVEs inntektsrammeregulering,
• investeringene gir en langsiktig og stabil avkastning,
• nettselskapene har en diversifisert kundeportefølje med lav motpartsrisiko og jevn kontantstrøm.

Investeringer innenfor fornybarsektoren er dessuten grønne investeringer som bør være attraktive for forsikringsselskaper.

Særnorsk begrensning bør oppheves

De siste årene har det vært noen eksempler på at pensjonskapital er investert i energisektoren. Den særnorske begrensningen i finansforetaksloven som hindrer norske forsikringsselskaper og pensjonskasser å eie mer enn 15 prosent av selskaper som driver såkalt forsikringsfremmed virksomhet, har bidratt til å begrense slike investeringer.

Internasjonale, institusjonelle investorer, i betydelig grad basert på pensjonskapital, har de siste par årene engasjert seg i flere prosjekter. Et eksempel på det er Fosen Vind DA, Europas største landbaserte vindkraftanlegg. Anlegget skal stå ferdig i 2020 og er kostnadsberegnet til 11 milliarder kroner. I tillegg til Statkraft og TrønderEnergi, er Nordic Wind Power en av eierne med en andel på 40 prosent. Dette konsortiet støttes av blant annet finske og tyske pensjonsfond. Et annet eksempel er tyskbaserte Aquila Capital, som i 2015 kjøpte småkraftselskapene Småkraft AS og Grønnkraft.

Energi Norge har ved flere anledninger foreslått at begrensningen på 15 prosent bør oppheves. Det er grunn til å tro at denne begrensningen framover vil framstå som en uheldig og unødvendig barriere for hensiktsmessige finansieringsløsninger innenfor infrastrukturinvesteringer.