Forvaltertankegangen ligger dypt forankret i Senterpartiet. Vi skal etterlate gården – eller kloden – i bedre stand til dem som kommer etter oss. Tiden for tvil og nøling i klimapolitikken er over. Det ligger muligheter i det grønne skiftet for å skape nye norske industrieventyr, men mulighetene må gripes.

Det grønne skiftet trenger ikke være smertefullt for Norge. Våre petroleumsressurser overgås av andre naturressurser som er forutsetninger for de omstillingene verden skal igjennom. Senterpartiet skiller seg fra de andre grønne partiene ved at vi våger å sette naturen i arbeid. Det har vi alltid gjort i Norge. Nå må naturen settes i arbeid for å løse klimakrisen. Da er det ikke bare næringslivet som må være kompetent, innovativt og risikovillig. Politikernes oppgave er å fylle verktøykassa for det private initiativet. Statlig risikokapital må skaffes tilveie. Staten må bruke sin makt som innkjøper langt mer målrettet.

Bioøkonomien må løftes fram

Norge har forutsetninger for å være en spydspiss på flere områder. Vi må ta i bruk karbon fra jord, skog og hav. For Norge representerer dette en storstilt mulighet for å øke verdiskapningen fra norsk biomasse. Men rammevilkårene for slike fornybare løsninger må styrkes. Bioøkonomien må løftes fram som et eget prioritert satsingsområde hos for eksempel Innovasjon Norge. Alt som kan lages av olje kan lages av biomasse, men markedene er lite utviklet og råstoffet ofte litt dyrere. Og politiske virkemidler og incitamenter er for få. Vi kan også bruke mer tre i bygg og infrastruktur gjennom bevisste reguleringsplaner, offentlige prosjekter og kompetansebygging.

Et annet eksempel er utviklingen av nye klimaløsninger innen maritim næring. Norge er et ledende marked for maritim lavutslippsteknologi. Fiskerstrand har verdens første biodiesel og plug-in hybrid ferje under bygging, Brødrene Aa realiserer hybridskipet «Vision of the Fjords» og Hurtigruten har bestilt verdens første hybrid-passasjerskip; som bygges av Kleven. El-sjarker, el-skip og hybrider i oppdrettsnæringen og offshore følger etter. Det offentlige må stimulere denne utviklingen gjennom offensiv anbudspolitikk og utviklingskontrakter.

Norske industritradisjoner har fått nye muligheter ved overgangen til et nullutslippssamfunn. Nye teknologier i prosessindustri kan bidra til utslippskutt som virkelig monner. Et eksempel er utviklingen innen aluminiumsindustrien, der energiforbruket per kg metall har gått dramatisk ned. Norsk Hydro bygger nå et anlegg basert på ny egenutviklet teknologi, med sikte på å bringe forbruket ned under 12 kWh. Hvis dette lykkes og blir ny global standard vil dette alene redusere verdens klimagassutslipp med mer enn Norges totale utslipp i dag.