Jair Messias Bolsonaro blir etter alle solemerker president i Brasil. Han vil ta landet ut av Paris-avtalen og åpner opp for langt mer avskoging i Amazonas. Landbruk- og kvegindustrien tror på gode tider, men kan møte internasjonale sanksjoner.
Dette er mannen som med stor sannsynlighet er Brasils neste president. Under ham vil økonomiske interesser ha forkjørsrett foran miljø og klima, skriver Roar Nerdal.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
For miljøvernere er det bare å markere datoen. 28. oktober avgjøres presidentvalget i Brasil. Med 18 prosent ledelse på meningsmålingene skal det et mirakel til om Bolsonaro ikke blir valgt. Det er ikke godt nytt.
La oss først gå litt tilbake i tid.
I september 2008 er Norges statsminister Jens Stoltenberg i Brasilia og møter daværende president Lula da Silva. Anledningen er signering av avtalen om Amazonasfondet. Norge skal bidra med en milliard dollar om avskogingen i Brasil avtar. Avtalen regnes som en milepæl i regnskogsatsingen og får mye internasjonal ros, blant annet fra Barack Obama. Lula understreket at denne avtalen betød innledningen til et langsiktig samarbeid mellom Norge og Brasil.
Dette skjedde ikke uten dragkamper i den brasilianske regjeringen. En av initiativtakerne til fondet, tidligere miljøvernminister Marina Silva, hadde like forut gått ut av regjeringen. Striden gjaldt utnyttelsen av Amazonia – delstatene i Amazonas. Marina Silva ønsket en langt større beskyttelse av regnskogen mot investeringer i infrastruktur, landbruk og annen økonomisk utnyttelse.
På den andre siden sto Dilma Rousseff som ønsket videre satsing, om enn begrenset. Rousseff vant den interne kampen, men holdt på å tape presidentvalget i 2014 i første runde da Silva ledet på meningsmålingene en kort periode. Nettopp miljøspørsmålet sto sentralt, og der hadde Silva større troverdighet.
Silva stilte også opp i årets valg, men ble feid ut av kampen med bare en prosent av stemmene.
Miljø sto knapt på dagsordenen.
«Veien til velstand»
Jair Bolsonaro er ikke et ubeskrevet blad i brasiliansk politikk. Han har alltid vært kleggen fra ytre høyre som har lagt seg ut med de fleste – kvinner, svarte, LGBT, urbefolkning og miljøvernere. Han har imidlertid hatt veldig stor støtte i det som kalles BBB-lobbyen – boi, bala og biblia. På norsk kuer, kuler og kristendom. Han er båret fram på en misnøye og mistro til dagens politikere som én etter én er avslørt for korrupsjon og som tenker mest på å grafse til seg mest mulig.
I første valgrunde som også var valg til både underkammer og senat, fosset han inn med mange nye representanter. Noe som gjorde dette til den mest høyreradikale Kongressen etter militærdiktaturet. Flere framtredende politikere fra BBB-fløyen fikk også svi på grunn av den generelle politikermistroen. Men alt tyder på at den blir sterkere enn noensinne. En sterk tro på landbruket er sentralt i Bolsonaros budskap.
Han har laget en slags plan for hvordan han vil styre han har kalt «Veien til velstand». Miljøvern er ikke nevnt med et ord. Men første setning om landbruket sier sitt:
«Staten må gjøre det lettere for at bonden og hans familie kan forvalte sine egne landbruksområder.»
Og dette gjennomsyrer hans plan, ikke bare for landbruket, men for økonomien generelt: Mindre restriksjoner og lover. La bonden og den næringsdrivende få styre mest mulig uten inngrep fra det offentlige.
I praktisk politikk har Bolsonaro sagt at han vil legge miljødepartementet under landbruksdepartementet. Han vil at miljøetatene skal legges under de forskjellige departementene de «naturlig» hører til. For eksempel skal energi- og gruvedepartementet ha et kontor som skal vurdere miljøhensynene i diverse prosjekter.
Bolsonaro har også sagt at han vil gjøre som sitt forbilde Donald Trump og trekke Brasil ut av Paris-avtalen.
Miljø skal nedprioriteres
Nå har Bolsonaro ikke deltatt aktivt i debattene siden han ble knivstukket helt i innledningen av valgkampen. Men fra noen av hans nærmeste medarbeidere som er tiltenkt viktige stillinger i hans administrasjon, er det kommet helt utvetydige signaler om at miljø skal nedprioriteres. General Oswaldo Ferreira er mannen som har koordinert miljø- og infrastruktur. Han blir samferdselsminister.
Han husker med glede fra militærtiden da han kunne sette i gang et omfattende veiprosjekt gjennom Amazonas «uten at noen kom og laget kvalme». Ferreira mener at både miljødirektoratet Ibama og påtalemyndighetene har fått altfor stor makt og bare innebærer forsinkelser av nødvendige prosjekt. Her er det verd å nevne at påtalemyndighetene i Brasil har en sterk ombudsfunksjon og har vært en viktig instans når det gjelder å utrede, begrense og/eller stoppe mange prosjekter som ville hatt store miljøskader. Ferreira har også sagt at man vil bygge ut mer vannkraft i Amazonas for å bøte for stadige «black outs».
I planen til Bolsonaro er man helt konkret på at behandlingen for småkraftutbygging skal reduseres kraftig og ikke ta mer enn tre måneder.
Bukken og soyasekken
Som landbruksminister har Bolsonaro pekt på Luiz Antonio Nabhan Garcia – den mektige lederen av foreningen for store landbruk- og kvegprodusenter (Unionen av demokratiske ruralister på portugisisk). Han er allerede nærmeste rådgiver i slike spørsmål og er personlig venn av Bolsonaro. Han driver stort innen soya, bomull, mais og kveg samt eukalyptustrær.
Starten på Amazonasfondet i 2008. Daværende miljøminister Erik Solheim, statsminister Jens Stoltenberg og Brasils miljøminister Carlos Minc. Avskogingen øker i Brasil igjen og mange frykter det blir verre med den nye presidenten Jair Bolsonaro. Foto: Roar Nerdal
Garcia har lenge stått imot alle reformer av landbrukspolitikken, er klimaskeptiker og mener at større deler av Amazonas bør utnyttes til landbruksformål. Han sier også at han vil ha slutt på at miljøverndirektoratet gir bøter for overtredelser av gjeldende lovverk.
Landbrukssektoren står sterkt i Brasil. I fjor eksporterte de for 96 milliarder dollar. Det er nær 45 prosent av all eksport i Brasil. Uten den ville det vært underskudd på handelsbalansen.
Det er en viktig forklaring.
Vil landbruksindustrien få det som den vil?
Det gjør de nok om de ikke blir møtt med internasjonale protester. Nettopp den sterke økonomiske betydningen er et tveegget sverd. Hvis de store aktørene møtes med internasjonale sanksjoner for eksport samt lånerestriksjoner, så vil de snart begynne å slite. Rentenivået i Brasil er skyhøyt, og mange trenger tilgang til internasjonal kapital.
I fjor ble det kuttet 7.000 kvadratkilometer skog i Amazonas, og enda litt mer i Cerrado (savannelandskap som dekker flere delstater sør for Amazonas). For 2018 ventes det langt mer avskoging. Dette er tall som vil bekymre store deler av verden og gjøre det vanskeligere for Brasil å få solgt sine produkter.
Nasjonal interesse
Bolsonaro er pensjonert kaptein fra militæret. Det var under militærdiktaturet (1964–1985) man satte i gang store satsninger i Amazonas. «Ocupar para não entregar» – besett området for å ikke overgi det (til andre) var parolen den gang. Amazonasområdet utgjør 60 prosent av Brasil. De militære fryktet at et så stort område nesten uten bosetting og økonomisk virksomhet kunne utgjøre en trussel mot Brasils nasjonale suverenitet i området. Det er store forekomster av mineraler og gass og olje i tillegg til et enormt landområde.
Tidligere visepresident i USA, Al Gore, er blant dem som har ymtet frampå om at Amazonas tilhører hele verden, ikke bare brasilianerne.
Slik spøker man ikke om en gang i et land som er så nasjonalt innstilt som Brasil.
I fjor stilte Bolsonaro på et valgmøte i Manaus, midt i hjertet av Amazonas, spørsmålet om Brasil virkelig hadde nasjonal suverenitet. Han snakket varmt for mer gruvevirksomhet og gikk hardt ut mot de territoriene som er avsatt til urbefolkningen. Dette er synspunkter han har gjentatt i år. I mai i år sa han under et møte i Natal at «Amazonia er ikke vår. Det er trist at jeg må si dette. Men vi må kunne utnytte deler av denne regionen i partnerskap med andre.»
I oljepolitikken er han for mest mulig privatisering for å slippe til utenlandske aktører.
Stor støtte til Bolsonaro
Bolsonaro vinner i alle segmenter av befolkningen, unntatt de med minst utdannelse og lavest inntekt i Nordøst-Brasil, ifølge meningsmålingene. Særlig sterkt står han i de delstatene der landbruket står sterkt. Han vinner også klart i alle Amazonas-statene, med unntak av Pará der det er jevnt.
Motkandidaten Fernando Haddad sa nylig at om Bolsonaro vinner presidentvalget, kan det være begynnelsen på slutten for Amazonas. Mange miljøvernere er enige. Journalist og forfatter Eliane Brum skriver i «El Pais» at Bolsonaro er en trussel mot hele planeten.
Klima og miljø har stått sterkt blant de velutdannede i Brasil. Særlig i byene. Nå stemmer nesten 60 prosent av de med høyskole eller universitetsutdannelse på Bolsonaro.
Mange i Amazonas opplever at økonomisk stagnasjon og miljølover gjør det vanskelig for dem å overleve. I flere områder har det vært aksjoner mot miljømyndigheter, ved for eksempel å brenne ned lokaler og angripe biler ute på oppdrag Det norske Amazonasfondet nevnes også som en del av problemet, ikke løsningen. Gringoer (fellesbetegnelse på alle utlendinger) bestemmer altså over ve og vel for de som bor der. Det liker de ikke.
Styrket samarbeid også på miljøsiden var resultatet da daværende statsminister Jens Stoltenberg møtte daværende president Lula da Silva. Lula ledet på meningsmålingene inntil domstolene avgjorde at han ikke kunne stille på grunn av en korrupsjonsdom som han nå soner. Foto: Roar Nerdal
Da Lula og Stoltenberg møttes for ti år siden var det stor optimisme i Brasil. Brasil hadde store ambisjoner om å bli en stormakt, også i miljøspørsmål.
Bolsonaros politikk kan kanskje gagne de to norske industrilokomotivene Equinor og Hydro som har investert stort i Brasil. Samtidig slipper Amazonasfondet nye utbetalinger.
Økonomiske interesser er tiltenkt forkjørsrett foran miljø og klima under Bolsonaro. Nå er det jungelens lov som gjelder.
Vi styrer fortsatt mot 2,6 graders oppvarming, men endelig er det noen som skryter av Norges klimamål: Climate Action Tracker gir oss pluss i margen. Les også om oljeboom i Sør-Amerika, sikkerhetstrusler på Island, ekstremvær i Asia og metanpolitikk i trøbbel.
