Pengebinger som er av stor betydning for mange mennesker – også i Agder – er de kommunale pensjonskassene. Disse investerer de oppsparte midlene i eiendom, norske og internasjonale aksjer og ulike obligasjoner med mer. Et par eksempler: Arendal kommunale pensjonskasse forvaltet ved utgangen av 2018 pensjonspengene til 10312 mennesker. Ved årsskiftet 2018/2019 var forvaltningskapitalen nesten 3,5 milliarder kroner. Kristiansand kommunale pensjonskasse hadde ved inngangen til 2019 en forvaltningskapital på 6,4 milliarder kroner.

Så hvordan står det til med bevisstheten og kunnskapen knyttet til klimarisiko i de kommunale pensjonskassene på Sørlandet? Forvaltes pengene med eller uten tilstrekkelig kunnskap om klima og klimarisiko?

Kommunale pensjonskasser er minst interessert

Norsk klimastiftelse har det siste året arbeidet med prosjektet Klimarisiko – finans og børs. En av våre undersøkelser blant banker,
forsikringsselskap, kommunale pensjonskasser og børsnoterte selskaper viser at
de kommunale pensjonskassene er de som er minst opptatt av hvilken risiko klimaspørsmåletkan få på verdien av investeringene. Det er synd, fordi klimarelatert
risiko – ofte i kombinasjon med andre risikofaktorer – allerede har påført
investorer, forsikringsbransjen og långivere dels store tap. Her er et par eksempler:

Alt dette er eksempler på penger som
er satt i arbeid i prosjekter der investorer, utlåner eller forsikrer undervurderte
eller manglet kunnskap om ulike former for klimarisiko.

Særlig én kommunal pensjonskasse i Norge skiller seg positivt ut
når det gjelder kunnskap om – og håndtering av – klimarisiko.
Det er Oslo Pensjonsforsikring (OPF), som ledes av sørlendingen Åmund T. Lunde.
I et intervju jeg gjorde med
ham i fjor sa han at hans viktigste oppgave som toppsjef i Oslo Pensjonsforsikring er å øke verdiene, nettopp derfor er klimarisiko et fast tema både i ledelsen og
på pensjonsfondets styremøter.

kvotepriser