Folkets opprør mot høyere bensinpriser i Frankrike har gitt ideen om en
karbonavgift til fordeling ny vind i seilene her hjemme. Men betyr karbonavgift til fordeling faktisk rettferdig fordeling? Og vil en slik avgift bidra til raskere kutt av klimagassutslipp? Eller vil avgiften være bare nok en teoretisk skrivebordsøvelse?

Karbonavgift til fordeling innebærer å sette en avgift på fossile brensler –
olje, gass, kull – ved utvinning og/eller import til landet. Karbonavgiften økes gradvis. Inntektene fra karbonavgiften betales så tilbake til folket i like deler. De som forbruker lite fossile brensler går i pluss – de får tilbake mer enn de har betalt i avgift. De som forbruker mye fossile brensler går i minus – de får mindre tilbake enn de har betalt i avgift.

Karbonavgift til fordeling (KAF) er ingen ny ide. Opphavsmannen til forslaget er den amerikanske klimaforskeren James Hansen. Forslaget sprang ut av Hansens kritikk av Kyotoprotokollen fra 1997. Det er siden den gang blitt lansert ulike modeller for KAF. I Norge foreslo Miljøpartiet de Grønne i Stortinget høsten 2016 å utrede KAF, og denne høsten har Naturvernforbundet lagt frem en artikkelsamling om KAF.

Kritikk av Kyotoavtalen

Kyotoprotokollen kan kritiseres for mye og mangt. James Hansen konsentrerte seg om følgende:

1. Utilstrekkelige utslippskutt til å faktisk stoppe klimaendringene
2. Mangel på rettferdig fordeling av utslippsreduksjoner

1. Mangel på prissignaler til næringsliv, individer og nasjoner

Kyotoavtalen ble feiret som et første skritt mot en internasjonal klimaavtale,
men avtalen innebar bare utslippskutt på rundt 5 prosent i perioden 2008–2012. Det var med andre ord langt fra det som trengtes. Hanson kritiserte også oppbyggingen av Kyotoprotokollen – som var et såkalt «cap and trade-regime». Det ble satt et tak på utslippene og landene kunne så handle med hverandre.

Økonomisk effektiv og rettferdig

Hansen ønsket seg isteden et økonomisk effektivt virkemiddel som kuttet utslippene tilstrekkelig og som samtidig var rettferdig. Ideen var å legge en karbonavgift på bruk av fossile brensler; olje, gass, kull. Inntektene skulle så betales tilbake til folket i like store deler. Karbonavgiften skulle økes til alle fossile brensler er faset ut.

Fordelen med karbonavgift til fordeling skulle være at avgiften er enkel og økonomisk effektiv, gjør miljøvennlige alternativer konkurransedyktige uten subsidier, og at det skulle være lettere å gjennomføre enn et utslippstak. Hansen argumenterte også for at det ville være folkelig støtte for en slik modell.