Den norske debatten har kommet langt i å anerkjenne klimakrisen. Men på tiltakssida er den dessverre mangelfull. Det virker som at de store partiene og mediene ikke våger å snakke om hva som må til. Det har blitt politisk ukorrekt å snakke om oljekutt som Norges klimaløsning.

Da Espen Barth Eide åpnet for debatt om oljeskatt, tok det ikke mange timer før Jonas Gahr Støre erklærte debatten avlyst. Etter hvert hev også olje- og energiministeren, Stavanger Aftenblad og oljelobbyen seg på. Det var visst ikke noe interessant å diskutere at Norge gir en rekke subsidier til petroleumsnæringen – Norges mest forurensende næring. Når dette er reaksjonen, blir terskelen for å diskutere reelle klimaløsninger høyere.

Ord er ikke nok

Eide sa ikke engang at han ville avvikle leterefusjonsordningen. Selv om han skal ha honnør for å ta opp debatten om oljeskatt – tiden er inne for handling, ikke prat. For hvert minutt vi fortsetter å pumpe olje, kommer vi nærmere stupet. For hvert minutt vi ikke går fra ord til handling, gjør vi framtida til dagens ungdom vanskeligere og vanskeligere. Men selv debatten var altså for vanskelig å ha.

Verden må være i nullutslipp innen 2050, og Norges økonomisk viktigste næring er vår desidert største utslippskilde. Utslippene fra oljen vi produserer og eksporterer, utgjør ti ganger mer enn alle andre utslipp i hele Norge. Er det virkelig noen som tror dette kommer til å gå smertefritt for seg? Det er i så fall en livsløgn som kan komme til å ruinere oss. For Norge har allerede oljefelt som skal produsere olje i 20 år etter at verden skal ha avsluttet bruken av fossil energi.

I realiteten gambler Norge på at klimamålene ikke nås – og det er blitt politisk ukorrekt å nevne det.

Et utdatert skatteregime

Når samfunnsøkonomer advarer mot at de norske oljeinvesteringene kan bli ulønnsomme for staten samtidig som de ødelegger klimaet, er det særlig skattesystemet som pekes på som årsaken. Vi har et system hvor staten tar all risikoen, som en godtgjørelse for at den også tar mesteparten av gevinsten. Det fungerer godt for Norge så lenge olje er etterspurt. Men betyr det at skatteregimet vil fortsette å fungere godt?

Forhåpentligvis vil jo olje og gass slutte å være etterspurt. Da muliggjør skattesystemet at prosjekter går i minus for samfunnet – men i pluss for oljeselskapet. Siden ordningen med leterefusjon ble innført i 2005, har staten gitt ut over 108 milliarder kroner til selskaper som ikke har skattet.

Etter hvert som oljen forhåpentligvis blir mindre etterspurt, vil samfunnet tape stadig mer.

Jeg kan ikke begripe hvordan ansvarlige samfunnsdebattanter kan finne dette uinteressant å snakke om. Det handler om framtida til dagens unge, velferdsstaten vår og naturressursene våre. Men det er rett og slett for mange skattekroner, arbeidsplasser og oljelobbyister i sving til at det er lov å diskutere. Det er synd for vår fremtidige økonomi, våre arbeidsplasser og kloden vår.