Klimakreftene herjer. Hva nå?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Klimaforhandlingene i Durban endte bedre enn mange fryktet. Men vi kan ikke hvile på våre laurbær. For klimakreftene herjer land og strand -- uavhengig av politiske prosesser -- og truer infrastruktur, helse og landbruk. Heldigvis kan samfunnet gjøre noe for å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. En viktig del av løsningen er å bruke klimamodeller og risikoanalyser. Og å bruke dem riktig!
I disse dager går amerikanske indianere i byen Kivalina i Alaska til søksmål mot olje- og energiselskaper med beskyldninger om at disse ødelegger Kivalinas livsgrunnlag. Byen er nemlig avhengig av isformasjoner som beskyttelse mot de massive naturkreftene som herjer Alaskas kyst. Problemet er at isen har smeltet faretruende fort de siste årene. Allerede i 2006 viste forskningsresultater at det lille samfunnet måtte flyttes og bosettes et annet sted som følge av global oppvarming. Den såkalte "climigration"-rettssaken som i disse dager føres i USA kan bli den første av mange skadesaker hvor næringslivsaktører stilles til ansvar for den negative klimaeffekten virksomheten deres har på lokalsamfunn.

Her i Norge ble vi minnet om naturens ubønnhørlige krefter da Berit og Dagmar herjet i lokalsamfunn langs norskekysten og forårsaket store ødeleggelser. Norske kommuner oppfordres nå til å innføre tiltak for å tilpasse seg ekstremvær som følge av klimaendringer.
Men hvilke tiltak skal en velge? Og når er rett tid å investere? Beslutningstakere drukner i informasjon om klimaendringer, men savner kunnskap om hvilke endringer som vil oppstå lokalt. Kunnskap som er avgjørende for å treffe fornuftige tiltak.
Vi må handle
Klimaforhandlingene i Durban var en delseier for vårt felles klima. Men denne avtalen alene er ikke nok. FNs klimasjef er en av mange som har fremmet tilpasning til klimaendringer som en viktig del av løsningen på klimakrisen.
Hva snakker vi om?
Jo -- de tiltak lokalsamfunn kan innføre for å tilpasse seg endringene som inntreffer når klimakreftene herjer. Som beskyttelse av kystsamfunn, veier og broer mot flom. Bønder som må plante forskjellige typer korn til forskjellige årstider. Et eksempel er Confederation Bridge i Canada som ble bygget på et høyere platå enn planlagt fordi myndighetene ønsket å være forberedt på et stigende havnivå.