Norsk utslippsdebatt er fokusert på dyre nasjonale løsninger med begrenset effekt på de globale problemer verden står overfor. Med investeringer tilsvarende 2 prosent av verdien av råoljen produsert på norsk sokkel i 2011 vil vi kunne bidra til globale løsninger som i 2011 har ført til utslippsreduksjoner i størrelsesorden fire ganger Norges samlede utslipp.

Karbonkredittenes potensial

Ved årsskiftet publiseres statistikker og rapporter om energiforbruk i verden. Disse er fulle av fakta og konklusjoner av typen: Fremtiden vil stort sett være basert på fossile energikilder som når de kommer til anvendelse resulterer i en stadig økende konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren. I de fleste av disse utredningene slås det fast at vi umiddelbart trenger å endre denne trenden om vi skal unngå klimaendringer av betydelig omfang. I World Energy Outlook 2011 fra IEA slås det fast -- i år som tidligere år -- at det er få tegn på at de nødvendige endringer er nært forestående. Sannsynligvis er vi -- og dette vi inkluderer hele verden -- allerede låst inne i en utvikling som vil bringe en langsiktig økning i middeltemperaturen på over 2 grader celsius forhold til førindustriell tid.

Til tross for all denne informasjon opplever vi at politikere og myndigheter ikke makter å bli enige om nye løsninger som effektivt tar tak i de globale problemstillingene og skaper en endring i energitrendene. Oppgaven er riktignok formidabel -- skaffe tilstrekkelig energi til en stadig økende befolkning som ønsker å komme ut av fattigdom og ta del i de goder som mange i dag tar for gitt. De fossile energikildene -- roten til klimaproblemet -- har i lang tid vist seg å være effektive i bruk til å bygge velstand. Samtidig er det få av de fornybare alternativene som er like robuste og økonomisk attraktive for investorer og forbrukere -- særlig om en ikke tar de indirekte miljøkostnadene i betraktning.

Heldigvis er det kommet på plass mekanismer som har som hensikt å hjelpe lavkarbonteknologier å komme til anvendelse. Det være seg grønne sertifikater, eller karbonkreditter gjennom FNs Clean Development Mechanism. I desember ble FNs sertifiserte utslippskreditter -- såkalte CERs -- omsatt til i underkant av 4 euro per tonn CO₂. Dette er kreditter som er oppstått fordi utviklingsland har valgt å bygge anlegg som slipper ut mindre CO₂ enn hva som er vanlig praksis.

Prisen på kreditter har falt betydelig det siste året. For drøyt et år siden ble FNs karbonkreditter omsatt for noe over 10 euro per tonn. Fallet i pris skyldes i hovedsak at tilgangen på slike kreditter har økt samtidig med at etterspørselen fra europeisk industri har falt på grunn av lavere aktivitet. Den finansielle krisen fører altså til lavere utslipp som er et gode. Dessverre fører dette til lavere etterspørsel av karbonkreditter og dermed til lavere finansiell støtte til innføring av ny teknologi som kan løse utslippsproblemene i verden.