Regjeringens klimamelding (Mld St. 13 2020-2021) har som formål å kutte utslipp samtidig som den bidrar til en grønn omstilling og vekst i norsk næringsliv. Forskning og innovasjon sammen med langsiktig og forutsigbar politikk skal sørge for nye arbeidsplasser og nye inntekter til Norge. For oss i Solenergiklyngen er dette interessant lesning, men vi synes det er merkelig at klimameldingen ikke inneholder en eneste setning om Norges nest største eksportrettede fornybarnæring.

Solkraft er kongen av elektrisitet

Det internasjonale energibyrået (IEA) har utropt solkraft til å bli «kongen av elektrisitet» i fremtidens kraftsystem. Solkraft er på god vei til å bli den billigste og mest brukte formen for kraftproduksjon i store deler av verden. Elektrifisering av energisektoren står helt sentralt i energiomstillingen og lavutslippssamfunnet, og behovet for kraft vil øke fremover. Med solkraft som den største kraftleverandøren går verden fra en «fossil-økonomi» til en «sol-økonomi».

I klimameldingen gjengir regjeringen IEAs oversikt over teknologier som er i rute i forhold til grønn omstilling. Her er bare 5 av 38 teknologier i rute og én av disse teknologiene er solkraft. Derfor er det ekstra merkelig at solkraft ikke er omtalt andre steder i meldingen.

Forskning ved ZEB- og ZEN-senteret (Zero Emission Buildings/Neigbourhoods) viser at solceller er en sentral teknologi for å oppnå nullutslippsbygg og -områder. Solkraft er dessuten sentralt i fremtidens smarte nett.

Solkraft på bygg er en relativt enkel, konfliktfri og rimelig kilde til økt kraftproduksjon, og forskning ved blant annet NTNU har vist at solkraft samspiller godt med både vind- og vannkraft. Det er for eksempel alltid sol på vindstille og kalde vinterdager og det er mer sol i nedbørsfattige år. Solkraft har en sentral rolle i elektrifiseringen av samfunnet og i utslippsfrie bygg, og burde derfor være innarbeidet i den norske klimastrategien.

Hjemmemarkedet er viktig for internasjonal vekst

Norge har tøffe rammebetingelser for solkraft sammenlignet med våre naboland. Vi har lave kraftpriser, lite offentlig støtte, usikkerhet knyttet til nettleia for privatboliger og mindre solinnstråling enn Syd-Europa. Til tross for dette hadde Norge en installasjonsvekst på 100 prosent i 2019 med totalt ca. 52 MWp ny installert effekt. Omtrent 60 prosent av dette volumet er ikke gjenstand for offentlig støtte. Solkraft er med andre ord i ferd med å bli kommersielt konkurransedyktig i noen markedssegmenter og markedet forventer videre vekst.  

Den norske solkraftbransjen er kanskje liten i dag, men FME SuSoltech og Solenergiklyngens rapport «» viser hvordan denne norske næringen kan bidra med økt innenlands kraftproduksjon på 2-4 TWh/år innen 2030 uten å legge beslag på nye naturområder. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til mellom 100 000– 200 000 eneboliger. Videre viser beregninger at det på norske bygg kan produseres totalt 30 TWh/år med solkraft. Dette tilsvarer 75 prosent av energiforbruket til alle norske privatboliger. Det er med andre ord god plass til videre rask vekst etter 2030. I dag sysselsetter den norske solenergibransjen 2 000 personer, men veikartet viser at dette kan vokse til minst 10 000 direkte sysselsatte personer i 2030.