Klimapolitikken og 2021-valget: Fordeler og ulemper skal fordeles
Rødts forslag til CO₂-avgift med klimarabatt vil gi lettelser til lavinntektsgrupper og i distriktene – ikke Tesla-kjørende hytteeiere i storbyene.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Programprosessene i partiene foran stortingsvalget i 2021 er allerede i gang, og de aller fleste partiene forbereder seg på å levere tilstrekkelig kraftfull klimapolitikk til at Norge når 2030-målene som ble forhandlet frem i Paris i 2015.
Norge skal kutte klimagassutslippene med 45 prosent innen 2030, og skal gjøre det i samarbeid med EU. Og det er god grunn til å tro at målene vil bli enda strammere før vi skriver 2030. Da er det ikke lenger nok å satse på jernbane, forskning, regnskog og kvotekjøp.
Det vil bli krevende å halvere utslippene på bare ti år. Frem mot stortingsvalget 2021 er det dermed duket for kamp om hvem som skal betale regningen for at norske utslipp har stått på stedet hvil siden 1990.
Det betyr at vi står overfor reelle interessekonflikter. For når politikerne i programprosessene skal velge klimatiltak, så fordeler de i praksis fordelene og ulempene mellom folk.
Grønne avgifter rammer sosialt skjevt
Den store utfordringen med grønne avgifter er at de rammer sosialt skjevt. Det er nettopp dette de gule vestene har protestert mot i Frankrike, og det samme vi ser i det norske bompengeopprøret.
Bompenger skiller ikke mellom fattig og rik, og rammer dermed familier med lav og middels inntekt langt hardere enn familier med høy inntekt.
Det som gjør grønne avgifter enda mer krevende, er at muligheten til å leve klimavennlig ikke er rettferdig fordelt i samfunnet. Mens mange familier kan kutte bomregningen ved å kjøpe elbil, er det langt utenfor rekkevidde for familier med dårligere økonomi.
Nei til pisk og nei til gulrot
CICERO Senter for klimaforskning har undersøktnordmenns holdninger til økte priser på olje, diesel og bensin. Omtrent halvparten sier nei. Økt bensinpris får stor støtte blant velgerne til MDG (65 prosent), Rødt (51 prosent), SV (47 prosent) og Venstre (39 prosent). Men i Arbeiderpartiet støtter bare 20 prosent økt pris på bensin, i Senterpartiet 13 prosent, i Høyre er støtten på 11 prosent og blant Fremskrittspartiets velgere ikke overraskende bare 5 prosent.