Energieffektivisering er jokeren

Når vi på samme tid skal løse både naturkrisen og klimakrisen, er energieffektivisering jokeren. Vi må sørge for at bygninger, transportmidler og industriprosesser blir mer energieffektive.

I Norge er det spesielt byggsektoren som har et stort potensial for energieffektivisering. Bygg er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest strøm (65 TWh) i Norge. NTNU har beregnet at det frem til 2050 er mulig å redusere energibruken i byggsektoren med 39 TWh, og å redusere elforbruket med 29 TWh. Det offentlig nedsatte Arnstad-utvalget anbefalte i 2010 at det burde settes et mål om å redusere energiforbruk i bygninger med 40 TWh innen 2040. Lykkes vi med dette, vil det samtidig spare bolig- og byggeiere for flere titalls milliarder kroner i årlige energiutgifter.

Energieffektivisering av byggene våre består av lite kontroversielle og ofte lønnsomme tiltak som kan komme svært mange til gode. Ikke bare i form av lavere strømregning, men også fordi energieffektivisering gjerne fører til et bedre innemiljø. Selv om tiltakene er lønnsomme, er det ikke en selvfølge at de blir gjennomført, siden det er lav bevissthet rundt dette blant mange beslutningstakere innen privat og offentlig sektor.

Norske husholdninger er viktige i klimakampen

Husholdningene bruker hvert år rundt 40 TWh elektrisitet. I 2019 utgjorde dette 30 prosent av totalt strømforbruk i Norge. Det er stor motivasjon hos folk til å være med i en klimadugnad gjennom investeringer i smarte styringssystemer, varmepumper, solceller, etterisolering og mer energieffektive vinduer.

Utfordringen med både fornybar energi og energiøkonomisering er at kostnadene kommer i forkant, mens gevinsten hentes ut over lang tid etterpå. Erfaringen viser at mange derfor trenger en liten dytt for faktisk å gjennomføre slike tiltak. Det er derfor svært skuffende at Enova hvert år betaler ut langt mindre i støtte til energitiltak enn det husholdningene betaler inn til Enova. I 2020 betalte Enova ut kun 156 millioner kroner i støtte, mens husholdningene betalte inn over 400 millioner kroner til Enova. Det er også uheldig at NVE jobber for å endre nettleiemodell slik at mange enøktiltak og egenproduksjon av solenergi blir mindre lønnsomt.

Energisparing i boliger kan gi store mengder konfliktfri strøm. Det er imidlertid behov for en helthetlig politikk og sterkere virkemidler for å få hente ut potensialet for energieffektivisering.

Norge mangler mål og virkemidler for enøk

En viktig årsak til at det er vindkraft som har skutt fart i Norge fremfor energieffektivisering, er de politiske målsettingene og virkemidlene gjennom elsertifikatordningen. Denne støtteordningen har et helt konkret mål: Å bidra til 28,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon innen 2020 for Norge og Sverige.

For energieffektivisering har derimot mål og virkemidler vært tilnærmet fraværende. Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Målet ble først introdusert ved behandling av energimeldingen i juni 2016. Det har nå gått fem år, uten at regjeringen har lagt fram en handlingsplan med virkemidler for hvordan dette målet skal nås. Våre nordiske naboland og resten av EU har siden 2008 hatt et tallfestet mål for energieffektivisering, og en handlingsplan med virkemidler for å nå dette målet.

Mens vi venter på en plan for 10 TWh energisparing i bygg, svekkes insentivene for energisparing og egenproduksjon i bygg. I ny Enova-avtale som ble signert i desember 2020, er mål for energieffektivisering fjernet. I januar fulgte Enova opp med å fjerne støtteprogrammer for energisparing i yrkesbygg og boligblokker.

EU satser på energieffektivisering

Det er svært skuffende at regjeringen og Enova gjennom koronakrisen har gjort så lite for å nå ambisiøse klimamål og sikre grønne arbeidsplasser. Tall fra IEA viser at investeringer i energitiltak i bygg gir flere antall arbeidsplasser per investert krone enn i sektorene energi, transport og industri. Energieffektivisering og installasjon av solenergianlegg skaper flere jobber per investert krone enn noe annet alternativ.

Som en del av den grønne given har EU satt seg mål om å energirenovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber i byggsektoren innen 2030.

Fra ord til handling i klimapolitikken

Regjeringen skriver i klimameldingen at frigjort energi i byggsektoren kan brukes i andre sektorer for å erstatte fossil energi og kan hjelpe til med å avgrense både behovet for ny kraftproduksjon og inngrep i urørt natur. Men dette blir kun tomme ord så lenge regjeringen ikke setter et tydelig mål, og har en plan med virkemidler for å nå dette målet. Det er behov for kraftfulle virkemidler når det gjelder energieffektivisering for å få tilstrekkelig tempo i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Regjeringen har også et annet slagord de introduserer i klimameldingen: «Kutt utslippene, ikke utviklingen». Dette er også kun tomme ord hvis regjeringen ikke har en plan for hvordan de skal fremskaffe fornybar strøm til å gjennomføre det grønne skiftet, og legge til rette for ny klimavennlig industri.

De siste reduksjonene av klimagassutslipp mot 2050 kommer til å bli veldig dyre. Derfor kan vi ikke godta at ren fornybar energi blir sløst bort gjennom ineffektiv bruk, verken i Norge eller i andre europeiske land.