Atmosfæren rundt Jorden er endelig og konsentrasjonen av drivhusgasser øker med en slik fart at vi innen ca. 15 år overskrider den antatte grensen for alvorlige klimaeffekter (over 2 grader celsius temperaturøkning). Det er beregnet at innen 35 år må utslippene reduseres med 80 prosent fra dagens nivå. Til sammenligning - i løpet av de siste 35 årene har årlige globale utslipp økt med ca. 160 prosent!

Å snu denne trenden ville ha vært en formidabel oppgave i en verden hvor alle hadde den samme levestandard. Oppgaven blir enda vanskeligere og kanskje umulig når vi vet at de fattige og minst industrialiserte landene har fokus på å løfte innbyggerne ut av fattigdom. Til dette trengs det energi. Derfor har for eksempel India planer om storstilt utbygging av elforsyning – ikke fra fornybare energikilder, men ved termisk kraft fra kull. Disse kullkraftverkene er billigere enn andre løsninger for India, men samtidig låses de globale utslippene av klimagasser for flere tiår fremover. Det er ikke vanskelig å forstå at India vil øke levestandarden for sine innbyggere selv om det måtte føre til økte utslipp av klimagasser.

Vår globale allmenning

I sin bok "Energi og etikk" innfører professor og tidligere rektor ved NTNU, Inge Johansen, begrepet den "globale allmenningen" om jordens atmosfære. Denne allmenningen gir oss luft å puste i og representerer også en verdi som lagerplass for klimagassutslippene som er et resultat av økt energibruk og økonomisk fremgang i ulike land. Han legger til grunn og konkluderer ut fra vel funderte etiske prinsipper at hvert menneske på kloden har lik rett til denne allmenningen.

En slik rettferdig fordeling av rett til utslipp av klimagasser er radikalt forskjellig fra de kvotetildelinger som en ble enige om under Kyoto-avtalen, hvor de industriland som hadde de høyeste utslippene i 1990 fikk tildelt de største utslippskvotene frem mot 2012.

Så hva kunne lik rett til utslipp bety? Ifølge de siste publikasjonene fra FNs klimapanel (IPCC) må årlig utslipp av drivhusgasser i 2030 begrenses til et sted mellom 30 til 50 gigatonn (GT) CO₂-ekvivalenter om det skal være et håp om å ikke overstige det såkalte togradersmålet. Ifølge de samme kilder er det beregnet at utslippene i 2010 var på om lag 49 GT. I snitt blir det da ca. 7 tonn CO₂-ekvivalenter per person på jorden.