Mens den nasjonale politikken er viktig for å sikre økonomiske incentiver for utskifting av kjøretøyparken, er lokale og regionale politiske beslutninger avgjørende for å påvirke atferden både i husholdninger og næringsliv.

Gratis passering av bomring eller gratis ferge virker som et sterkt incentiv i retning nullutslippskjøretøyer. Men for gode ordninger kan også få utilsiktede virkninger. Når fergen er gratis, så reduseres incentivet til samkjøring.

Også elbiler tar plass på veiene og i byen. Trengselsproblemene blir ikke mindre om fossilbilen byttes i elbil. For å redusere antallet biler, trengs andre virkemidler.

Reguleringer og avgifter virker – også når de ilegges lokalt. Rushtidsavgifter og miljødifferensiert prising i bompengeringer påvirker både kjøretøyvalg og folks daglige vaner.

Også her er det viktig at nullutslippskjøretøyer har fortrinn – at differansen til fossilbilen er tilstrekkelig stor. Det er ikke urimelig at elbiler betaler i bomringer, men prisforskjellen må være stor nok til at incentivet for å velge nullutslippsløsninger er reelt.

Gode kollektivløsninger gjør at flere velger buss eller bane. God tilrettelegging for sykling gjør at flere velger sykkel.

I en serie artikler belyser Anders Bjartnes og Lars-Henrik Paarup Michelsen ulike forhold knyttet til fossilfri transport. Artiklene bygger på en ny rapport fra Norsk Klimastiftelse, BKK og Sparebanken Vest som er utarbeidet gjennom våren 2016. LAST NED RAPPORT (PDF) eller les flere artikler fra rapporten.

Hordaland fylkeskommune har ansvar for kollektivtilbud i Hordaland. I Bergen har også kommunen et ansvar for planlegging og tilrettelegging av kollektivtrafikken. Bybanen har på kort tid blitt ryggraden i kollektivtilbudet i Bergen. Den har også blitt viktig for byutvikling og fortetting. Folk ønsker å bo nærheten av en bane som går hele tiden! Bybanen i Bergen må bygges videre ut uten opphold, til Fyllingsdalen, Åsane og andre bydeler.

Når arealdelen i Bergen kommunes kommuneplan skal rulleres i 2016, må målet om å begrense biltrafikken og få flere over på sykkel, gange og kollektiv stå sentralt. I tilknytning til de fleste bybanestoppene bør det for eksempel etableres gode parkeringsløsninger for sykler. Ved utvalgte knutepunkt er parkeringsplasser for biler også nødvendig for å få flere til å reise kollektivt.

Både gjennom klare mål og bruk av incentiver kan lokale og regionale myndigheter bidra sterkt til å trekke utviklingen i ønsket retning. Lokale myndigheter kan agere både gjennom reguleringer og ved selv å gå foran – for eksempel som innkjøper. Det siste skal vi komme tilbake til.

Politikerne både i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har satt opp ambisiøse mål for hvor man skal.

I Hordaland fylkeskommunes klimaplan heter det for eksempel at «Klimagassutslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 og 30 % innan 2030 i høve til 1991. Samla klimagassutslepp frå mobile kjelder skal i 2030 vere 30 % lågare enn i 1991, dette gjeld også for Hordaland fylkeskommune.»

Strategien for å nå målene er inndelt i fire:
«A. Klimavenleg utbyggingsmønster,
B. Meir gange, sykkel og kollektivtransport,
C. Avgrense biltrafikken,
D. Overgang til transportmidlar med lågare eller null utslepp».

Kollektivandelen skal opp, mer transport skal foretas ved hjelp av sykkel og gange. Biltrafikken skal begrenses gjennom blant annet differensierte bompenger (rushtidsavgift) og oppmuntring til samkjøring.

Når det gjelder infrastruktur, heter det at hurtigladestasjoner skal bygges ut slik at det blir enkelt å bruke elbil i hele fylket.

Også når det gjelder egen drift og anbud vil Hordaland fylkeskommune prioritere nullutslipp. Egne kjøretøyer skal være nullutslipp der det er mulig, og ved «framtidige anbod på kollektivtrafikk, ferjer og snøggbåt i Hordaland skal fylkeskommunen krevje bruk av fornybar energi der det er mogleg.»

I Bergen kommune er «Grønn strategi for Bergen» det viktigste styringsdokumentet. Det er nå under behandling i bystyret.

Transportsektoren må redusere sine klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 (målt mot 1990?) og være fossilfri i 2030. For å nå målet må alt drivstoff være fornybart i 2030. Fram til dette må omfanget av transport med klimagassutslipp reduseres:

• Redusere personbiltrafikken i Bergen med minst 10 prosent innen 2020 og 20 prosent innen 2030 sammenliknet med 2013
• Innføre nullutslippssone i deler av Bergen sentrum innen 2020, og gjøre hele sentrumsområdet til nullutslippssone innen 2030
• All vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene
• Bergen kommune skal støtte opp under kollektivtrafikk gjennom en aktiv politikk for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, samt tilrettelegging for innfartsparkering for biler og sykler
• Kapasiteten i kjøretøyene på veien skal utnyttes bedre. Målet er å doble antall passasjerer pr bil i rushtrafikken innen 2020
• Bergen skal fremme delt mobilitet. Et mål er å redusere antall biler pr husholdning i Bergen fra 1,35 til 1 bil pr husholdning innen 2025
• Fremme fornybart drivstoff i transportsektoren
• Bergen skal ha god tilgang på fornybare drivstoffer (ladestasjoner, hydrogenfyllestasjoner og fyllestasjoner for biodrivstoff) til byens kjøretøy og maskiner
• Bergen kommune skal oppmuntre til valg av miljøvennlige kjøretøy. Nullutslippskjøretøy skal alltid ha gunstigere ordninger enn kjøretøy med utslipp
• Alle nye personbiler skal være fossilfrie fra 2025
• Bergen kommune skal arbeide for fossilfri kollektivtrafikk innen 2020
• All lettere varetransport i Bergen gjøres med fossilfrie kjøretøy fra 2025
• Bergen kommune skal legge til rette for fossilfri tungtrafikk og anleggsdrift i 2025
• Større del av godstransporten bør over fra vei til bane og skip. Bergen kommune skal legge til rette for fossilfrie løsninger i skipsfarten
• Bergen skal tilby landstrøm til alle skip innen 2020

Det er ambisiøse mål den politiske ledelsen i Bergen her streker opp. Skal de nås, kreves solid politisk oppfølging og endret atferd, både i næringslivet, i offentlige virksomheter – og i husholdningene.