Som jeg utfordret klima- og miljøminister Tine Sundtoft på i Arendal: Hvorfor har ikke Oljefondet fått et klart mandat til å investere deler av porteføljen direkte i fornybar energi?

La oss leke med tall. Oljefondet har som mål å ha investert 5 prosent av porteføljen i eiendom. Det tilsvarer i dag 270 milliarder kroner. La oss si at vi «kliner til», og at Oljefondet får et mandat fra Stortinget om å investere 5 prosent av porteføljen i fornybare energiprosjekter i utlandet, og at det i mandatet ligger visse føringer om at investeringene skal foretas slik at de i størst mulig grad bidrar til så vel kutt her og nå som i fremtiden. Selvsagt skal man også påse at man foretar lønnsomme investeringer, «doing well by doing good». Det finnes en rekke måter å gjøre dette på.

Vi har for eksempel lånt penger til Tyskland til under 2 prosent rente, og det gav sikkert mening den gang. Men hva med å kjøpe såkalte grønne obligasjoner? Tenk om Oljefondet gikk ut og sa «vi har 50 milliarder kroner vi ønsker å plassere i grønne obligasjoner, gjerne utstedt av land som ønsker å bygge ut fornybar kraftproduksjon»? Det ville vært et signal å ta med seg til Paris, statsråd Sundtoft!

Vi har en stund diskutert hvorvidt Oljefondet bør få investere i kullselskaper, og Oljefondets Etikkråd har sørget for at fondet ikke kan investere i en rekke selskaper som blant annet bidrar til grov miljøskade. Hvorfor har ikke Etikkrådet utarbeidet en liste over selskaper som scorer høyt i den motsatte enden, som gjennom sitt virke bidrar til et bedre miljø og bedre klima? Tenk om Oljefondet flagget at 50 milliarder kroner skal investeres i selskaper på Etikkrådets «bestingliste» innenfor klima og miljø? Vi legger stor vekt på å ikke investere i «uetiske selskaper». Det kan tenkes at å investere i etiske selskaper også ville vekket en viss interesse internasjonalt.

Og vi kan gjøre som det danske pensjonsfondet PensionDanmark og investere direkte i fornybar energiproduksjon. Som jeg påpekte tidligere, er tilgangen på kapital en stor hindring for utbyggingen av fornybar kraftproduksjon, mens kontantstrømmene både er lange og tilbyr en rekke gode muligheter for prissikring. Vi har ikke, i et klimaperspektiv, råd til at flere hundre millioner mennesker skal få sin første energi basert på fossile energibærere. Faktum er at bygger man først et nytt kullkraftverk, kommer det til å stå og forurense i flere tiår. Slike låste utslipp må vi strekke oss langt for å unngå. Tenk om Oljefondet ansatte et team utstyrt med de siste drøye 150 milliardene for å investere direkte i fornybarprosjekter? Det vekket til dels stor oppmerksomhet da Goldman Sachs sa de skulle investere 40 milliarder dollar i fornybar energi innen 2021. Jeg antar at en slik disponering fra det norske Oljefondet også ville fått noen til å ta en nærmere titt eller to.

Selv om Høyre på sitt eget landsmøte vedtok å opprette et nytt mandat for direkteinvesteringer for fornybar energi under Oljefondet, var alt man klarte å få til under vårens stortingsbehandling en økning i rammene for de miljørelaterte investeringsmandatene. Så jeg gjentar mitt spørsmål:

Når får Statens pensjonsfond utland et nytt mandat for direkteinvesteringer i fornybar energi?

Det er nemlig dette som er vårt virkelig store verktøy i kampen mot de farlige klimaendringene, og det verktøyet som gjør at vi bidrar til vår rettferdige andel av kutt i klimagassutslipp. Det er enkelt å gjennomføre, det sender et tydelig signal om at vi ønsker å påta oss en viktig rolle, det virker i form av at det kommer til å kutte utslipp direkte, og det vil bidra til å unngå å låse inn store utslipp i lang tid. Og det kommer til å skape avkastning for oss også når solen har gått ned for eventyret på den norske sokkelen, kanskje under et annet kallenavn enn Oljefondet. Men det skjer ikke uten at våre folkevalgte tør å hente det ut av boden.

EU-landene enige: Klamrer seg til skjørt klimamål for 2040