I år er det 51 år siden «Mardøla-aksjonen». Vannet i den kjente fossen ble ført fra Eira til Rauma. Miljøkampen den gangen var en milepæl, og den var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur.

Den gangen tapte miljøet og villaksen.

Aura huste en av de virkelig storvokste laksebestandene våre. Reguleringen har ført til at snittvekten til laksen har falt fra over 12 kilo til nesten fire. Og laksens – og dermed også elvemuslingens og sjøørretens – leveområde har gått fra å være åtte til to kilometer. 70 prosent av nedbørsfeltet til vassdraget er overført til nabodalførene. Reguleringseffektene gjør at naturlig reproduksjon er vanskelig, og enkelte år er godt over 60 prosent av fangstene utsatt fisk.

En ny forskningsrapport fra Eva B. Thorstad med flere slår fast at et av de beste tiltakene for å sikre at laksen håndterer de forestående klimaendringene, er å ha bred genetisk diversitet i den enkelte bestand. Det motsatte er tilfelle når vi setter ut fisk.

Nye vilkår: En ubenyttet anledning

Miljødirektoratet og NVE gav Aurareguleringene høyeste prioritet for en vilkårsrevisjon med minstevannføring som tiltak i sin rapport tilbake i 2013. Møre og Romsdal fylkeskommune fulgte opp og i den regionale vannforvaltningsplanen gav de bedre miljøforhold i Aura høyeste prioritet. Selv regjeringen satte den inn øverst på listen av vannforekomster som skulle få bedrede miljøforhold – faktisk øverst på listen med elver som hadde så høye miljømål at det kunne påvirke kraftproduksjonen.

Så når Aurareguleringene skulle få nye vilkår i statsråd den 23. juni i år – etter en revisjonsprosess på over 17 år! – var det mange miljøvernere og villaksvenner som hadde håpet at regjeringen ville innse symbolverdien av å endre på feilene fra i går.

51 år etter Mardøla-aksjonen gjør storsamfunnet nesten ingen ting for å bøte på skadene som kraftproduksjonen har ført med seg for Eikesdal og Eresfjord.

Olje- og energidepartementet hadde muligheten til å gi laks, sjøørret, ål og elvemusling i Aura og Eira den vannføringen de trenger for å overleve på egen hånd. Vi har akkurat startet FNs tiår for restaurering av natur. Det kunne vært en gylden anledning for regjeringen til å vise at den mener alvor.

Regjeringen benyttet den ikke. Alle reguleringseffektene og prioriteringene synes glemt.

Klimaendringene gir mer vann

NVEs rapport fra 2019 viser at energitilsiget i norske kraftverk er større enn det man tidligere har estimert – alt grunnet klimaendringene. Mesteparten av denne økte nedbøren kommer på vinteren og blir i stor grad nyttet til kraftproduksjon.

Miljødirektoratet og NVE viser i sin rapport til at en minstevannføring i Aura ville «kostet» mindre enn 5 prosent av den totale kraftproduksjonen årlig. Energitilsigrapporten til NVE slår fast at nedbøren i Møre og Romsdal har økt med 6 prosent om man sammenligner perioden 1989–2018 med 1961–1990. Og fram mot århundreskiftet venter man en ytterligere økning på 5 prosent. Selv uten å gjøre tiltak ville «klimavannet» gitt oss både bedre miljøforhold i Aura og netto kraftproduksjon.

To tanker i hodet

Det er et stort arbeid som gjøres rundt i landet for å følge opp EUs vanndirektiv. Hovedmålet er at hvert vassdrag skal ha «miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Der det for eksempel produseres vannkraft og vassdraget er sterkt påvirket av dette, settes det et lavere miljømål. Da veies samfunnsinteressene inn, men også her skal man gjøre tiltak.

Det var det fagdirektoratene og vannmyndigheten, samt Møre og Romsdal fylkeskommune, mente var rett å gjøre i Aura. Men for å få Aura opp fra dagens moderate økologiske tilstand til å nå vannforskriftens mål om «godt økologisk potensial» trengs det slipp av en minstevannføring for at elva ikke skal gå tørr. Selv Klima- og miljødepartementet godkjente dette miljømålet. Men når kampen står mellom departementene, blir all den jobben som er lagt ned i vannforskriftsarbeidet bare et spill for galleriet?

Reguleringskraft og forsyningssikkerhet er viktige samfunnsinteresser. Men det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Det er utredet et småkraftverk som kunne gjenvunnet så å si hele krafttapet som en minstevannføring ville medført. Det er ikke bedriftsøkonomisk å bygge det, var svaret fra regulanten (Statkraft) til NVE.

Skal EU hjelpe lakseelvene?

Arbeidet med vannforskriften hjalp ikke Aura til å få en miljøgevinst gjennom vilkårsrevisjonen. En tør nesten spørre seg hva som faktisk skal til?

Er det EU, med sin stadig mer utvidede verktøykasse for bedre klima og bærekraft, som skal hjelpe tilsvarende elver som Aura? Hvordan vil EUs nye taksonomi definere regulantens kraftproduksjon fra Eikesdal og Eresfjord? De fylkeskommunalt vedtatte miljømålene etter vannforskriften, som altså regjeringen selv har godkjent, blir ikke nådd. Utgjør 30 nye år uten minstevannføring en uvesentlig skade?

Norske Lakseelver vil legge denne revisjonssaken fram for ESA for å se om regjeringens vannforvaltning kun er et spill for galleriet.