Mer sirkulær finans krever kompetanse og politisk handlekraft

Finansnæringen har en viktig rolle for å påvirke samfunnsutviklingen og overgangen til en mer sirkulær økonomi, skriver artikkelforfatterne Nanna Ringstad og Alexander Christiansen.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Sirkulær økonomi er et sentralt virkemiddel for å nå EUs mål om å bli et konkurransedyktig, ressurseffektivt nullutslippskontinent innen 2050. Her hjemme er regjeringens sirkulære planer ambisiøse, men det er et gap mellom investeringene og ambisjonene. Circularity Gap Report Norway viser at Norge er 2,4 prosent sirkulært. Til sammenlikning er den nederlandske økonomien 24,5 prosent sirkulær, mens verdensøkonomien er 8,6 prosent sirkulær.
Norge har en lang vei å gå. Men lykkes vi, er potensialet desto større. Det handler om reell grønn omstilling, økt konkurransekraft, nye arbeidsplasser og en mer robust økonomi.
Finansnæringen står overfor flere felles utfordringer
Finansnæringen har en viktig rolle for å påvirke samfunnsutviklingen og overgangen til en mer sirkulær økonomi – gjennom å skape bevissthet hos kunden, stille krav og ha tydelige forventninger til hva penger lånes ut til, hva som får forsikring og hvor kapitalen investeres.
Samtidig viser den nye rapporten Finansnæringens rolle som pådriver forensirkulær økonomi – utarbeidet av Circular Norway og Finansforbundet – at sirkulære forretningsmodeller oppleves som usikre og risikable. Den lineære risikoen blir sjelden vurdert og finansbransjen ser ut til å ha en ufullstendig forståelse av hva som er sirkulærøkonomi. Men interessen øker nå som risikofaktorene i den lineære økonomien blir tydeligere og regulatoriske endringer er på trappene.
Lineær risiko
Finansnæringen er eksponert for lineær risiko gjennom å finansiere eller investere i selskaper som ikke er rigget for en fremtid i tråd med Paris-avtalens mål og FNs bærekraftsmål. oppstår som et resultat av lineær forretningsdrift kombinert med endringer i reguleringer, teknologi og markeder.