Sesongvarslene for resten av sommeren er klare, og her er en oppdatering for juli. Som alltid oppfordrer jeg til å se på siden vår om hvordan vi lager varsler. Der står det blant annet at sesongvarsler produseres en gang i måneden, og vi får som regel tilgang til disse rundt 12. i hver måned. Denne gangen bruker jeg et kombinert varsel som er produsert av EU sin Copernicus-tjeneste. Her er en lenke til alle varslene.

• Innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Klimavarselet er del av et forskningsprosjekt. Les mer i bunnen av artikkelen.

De kombinerte prognosene er basert på hundrevis av individuelle prognoser. Noe av det enkleste man kan gjøre med disse, er å telle opp hvor mange av dem som er varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet av modellen sine retroaktive prognoser fra 1993 til 2016. Dette er prognoser som er kjørt med dagens modellsystem, men for perioder bakover i tid. Disse brukes til å teste og validere modellen, samt å lage normaler som er tilpasset hver modell.

Her er sannsynligheten for at juli blir varmere enn denne normalen, basert på prognosene fra åtte modeller (som hver leverer flere titalls prognoser):

For Norge sin del er prognosene mye det samme som de var for juni, nemlig at sannsynligheten er høyere i Sør-Norge (70–80 prosent) enn i Nord-Norge (40–60 prosent). Det ser ut til at de kalde prognosene for den nordlige delen av landet er knyttet til lave havtemperaturer i Norskehavet. Dersom vindretningen blir nordlig eller vestlig, vil det føres kalde luftmasser inn over land. Hvis det derimot blir sørlig eller østlig vind, blir temperaturene høyere. Sør-Norge har forbindelse med et varmere område lenger sør i Europa. I den vestlige delen er sannsynligheten for høye temperaturer høy fordi Nord-Atlanteren helt opp til Island er varmere enn normalt.

Noen spør seg sikkert om hvor treffsikre modellene er. Generelt treffer de best om vinteren, og særlig i forbindelse med en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter. Et av de åtte modellsentrene, ECMWF, har laget en oversikt over treffsikkerheten for varsler for juli–september produsert i juni. På figuren under sier fargene noe om dette. Jo rødere farger, jo høyere treffsikkerhet. Prikkene angir områder der modellen har en statistisk signifikant treffsikkerhet.

ECMWF sin modell har signifikant treffsikkerhet i Norge, men det betyr ikke at den alltid har rett. Dersom vi ser på prognosen kun fra denne ene modellen, legger vi merke til at den ligner ganske mye på den kombinerte prognosen fra åtte modeller (merk at dette ikke bare er for juli, men for perioden mellom juli og september):

Om noe er sannsynligheten for høye temperaturer i Sør-Norge enda høyere for denne modellen enn i den kombinerte prognosen. Når vi først er inne på enkeltmodeller, kan vi også kikke på den amerikanske modellen, som kjøres hver dag og er basert på noe mer oppdaterte data enn de andre modellene. Den nyeste prognosen for juli ser slik ut:

Også denne er altså ganske varm i Sør-Norge, for det meste 1–2 grader varmere enn normalen.

Når det gjelder nedbøren i juli, er det ingen klare signaler i modellene. I tillegg er modellene mindre treffsikre for nedbør enn for temperatur. Vi må altså vente og se.