Forskerne Håvard
Haarstad og Tarje Wanvik ved Universitetet i Bergen skriver i Energi og Klima og Aftenposten
at den folkelige motstanden mot grønn omstilling er underlig og
nesten uforståelig for forskere og politikere, som i liten grad har
forutsett at dette skulle komme.

UiB-forskerne hevder at samfunnsforskerne har sett på klimaomstilling som en innovasjonsprosess, der omstilling er «vinn-vinn». Det er synd at Haarstad og Wanvik ikke har bedre oversikt over forskningen på området, men det er verre at de feilinformerer og hevder at forskere som studerer omstilling er like overrasket og lite informerte som det de selv er.

Vi kan forsikre om
at både statsvitenskapen, sosiologien og økonomifaget for flere
tiår siden erkjente at klimaomstilling vil innebære reelle
interessemotsetninger mellom ulike grupper i samfunnet. Både
internasjonalt og nasjonalt er det gjort en rekke kvantitative og
kvalitative studier hvor folkets og velgernes holdninger til
klimaomstilling undersøkes. Her har også andre fag meldt seg på,
og det er i løpet av årene også forsket mer på kulturelle
faktorer.

For å ta
forskningen vi kjenner aller best: Det er ved CICERO Senter for
klimaforskning, Transportøkonomisk institutt og ved Universitetet i
Oslo publisert en lang rekke artikler om politisk gjennomførbarhet.
Her er det forsket på velgere, interessegrupper og ulike partiers
holdninger til ulike klimavirkemidler og -tiltak, ut fra flere
faglige perspektiver. Det samme gjelder transport og energi, hvor
kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske barrierer for
omstilling har vært studert i flere avsluttede og pågående
prosjekter. Det er en omfattende forskningslitteratur på politiske
barrierer mot virkemidler som CO₂-avgift, parkeringsrestriksjoner,
bompenger og veiprising, frivillige avtaler og kvotesystemer – både
i Norge og i EU. Her adresseres motstand blant befolkningen,
interessegrupper og næringsliv samt ulike politiske partier.

Internasjonalt er
det en stor litteratur på befolkningens holdninger til
klimavirkemidler og -tiltak. «Public acceptance»-litteraturen har
studert alt fra generelle holdninger til utslippskutt, tilpasning til
klimaendringer og «geoengineering», til holdninger til global
karbonskatt, energieffektivisering, transport og fornybar energi.

Innenfor
transportforskningen er det de siste årene utført en rekke studier
som påpeker kulturelle og livsstilbaserte barrierer for en
omstilling fra privatbilisme til miljøvennlige alternativ, og det er
generelt svært liten oppslutning om rent teknologideterministiske
teoretiske perspektiver.

Med erfaring fra
både forskning og politikk kan vi forsikre professor Haarstad og
post.doc. Wanvik at dette heller ikke har gått politikerne hus
forbi. Det er faktisk en rekke publikasjoner som studerer nettopp
politikeres ulike perspektiver på klimaomstilling.
«Vinn-vinn»-perspektivet har for eksempel stått sterkere i
klimaretorikken i nord- og vesteuropeiske land sammenlignet med
østeuropeiske land. En rekke forskningsartikler har dessuten pekt på
gapet mellom den politiske «vinn-vinn»-retorikken og den faktiske
klimapolitikken i flere av de nord- og vesteuropeiske landene.

Vi er enige med
Wanvik og Haarstad i at denne kunnskapen om klimaomstilling bør
utvikles. Basert på den forskningen som allerede foreligger, er det
nemlig god grunn til å tro at konfliktene rundt omstillingen kommer
til å bli tydeligere fremover. Men vi trenger ikke, som Wanvik og
Haarstad tror, begynne på null. Vi kan lene oss på flere tiår med
forskningslitteratur samt en rekke pågående prosjekter når vi skal
bidra til å skape klimaløsninger for fremtiden.