Forskerne Håvard
Haarstad og Tarje Wanvik ved Universitetet i Bergen skriver i Energi og Klima og Aftenposten
at den folkelige motstanden mot grønn omstilling er underlig og
nesten uforståelig for forskere og politikere, som i liten grad har
forutsett at dette skulle komme.

UiB-forskerne hevder at samfunnsforskerne har sett på klimaomstilling som en innovasjonsprosess, der omstilling er «vinn-vinn». Det er synd at Haarstad og Wanvik ikke har bedre oversikt over forskningen på området, men det er verre at de feilinformerer og hevder at forskere som studerer omstilling er like overrasket og lite informerte som det de selv er.

Vi kan forsikre om
at både statsvitenskapen, sosiologien og økonomifaget for flere
tiår siden erkjente at klimaomstilling vil innebære reelle
interessemotsetninger mellom ulike grupper i samfunnet. Både
internasjonalt og nasjonalt er det gjort en rekke kvantitative og
kvalitative studier hvor folkets og velgernes holdninger til
klimaomstilling undersøkes. Her har også andre fag meldt seg på,
og det er i løpet av årene også forsket mer på kulturelle
faktorer.

For å ta
forskningen vi kjenner aller best: Det er ved CICERO Senter for
klimaforskning, Transportøkonomisk institutt og ved Universitetet i
Oslo publisert en lang rekke artikler om politisk gjennomførbarhet.
Her er det forsket på velgere, interessegrupper og ulike partiers
holdninger til ulike klimavirkemidler og -tiltak, ut fra flere
faglige perspektiver. Det samme gjelder transport og energi, hvor
kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske barrierer for
omstilling har vært studert i flere avsluttede og pågående
prosjekter. Det er en omfattende forskningslitteratur på politiske
barrierer mot virkemidler som CO₂-avgift, parkeringsrestriksjoner,
bompenger og veiprising, frivillige avtaler og kvotesystemer – både
i Norge og i EU. Her adresseres motstand blant befolkningen,
interessegrupper og næringsliv samt ulike politiske partier.