Akkurat nå pågår et av verdens viktigste toppmøter for bevaring av biologisk mangfold – toppmøtet for FNs biodiversitetskonvensjon, denne gang i Sharm El-Sheikh, Egypt. Det er påfallende hvor lite oppmerksomhet dette får sammenlignet med klima.

Og det til tross for at både klima- og biologisk mangfold-konvensjonen egentlig er søsteravtaler. De ble begge undertegnet på FN-toppmøtet i Brasil i 1992, og var et tydelig varsel om at tap av biologisk mangfold og global oppvarmning er like ille for klodens tilstand.

De dystre scenariene fra FNs klimapanel gjelder nemlig i like stor grad for naturens mangfold. Forskere snakker om at vi er i gang med den sjette masseutryddelsen. Jordens arter dør nå ut 100–1000 ganger raskere enn det som er normalt. Utryddelsestempoet er på samme nivå som det var under de tidligere store masseutryddelsene, der hele 50–90 prosent av artene plutselig forsvant. Tap av arter er et uopprettelig tap i seg selv. I tillegg fører det til mer ustabile økosystemer og i verste fall økosystem-kollaps – med alvorlige konsekvenser for oss mennesker.

Lett å sluntre unna

I 2010 ble en global tiårs-plan for bevaring av biologisk mangfold vedtatt, med 20 delmål (de såkalte "Aichi-målene"). Bare to år før disse utløper, er vi ennå milevis fra å oppfylle dem. Noe av det viktigste som skal skje på toppmøtet i Sharm El-Sheikh, er forhandlinger om en ny plan for å snu den forferdelige utviklingen. For å få til dette er det nødvendig med politisk oppmerksomhet på absolutt høyeste nivå. Det har så langt vært mangelvare.

De nye målene må dessuten være så ambisiøse som situasjonen krever, men samtidig så konkrete og målbare at de faktisk lar seg gjennomføre. Mange av målene i dagens plan er overhodet ikke konkrete eller målbare nok – og dermed blir det en smal sak for politikerne å sluntre unna.

Lære av Paris