«Norges ekstraordinære inntekter fra olje og gass i år og neste år er estimert til rundt 2000 milliarder kroner. Ekstrainntektene kommer i stor grad fra venner og allierte, som betaler dyrt for energi som følge av Ukraina-krigen. Vi mener at Norge bør sette av en betydelig del av disse midlene som et norsk bidrag til et globalt initiativ, med formål å utløse de enorme investeringene som kreves for gjenoppbygging av Ukraina og energiomstilling i Europa og globalt.»

«Norges ekstraordinære inntekter fra olje og gass i år og neste år er estimert til rundt 2000 milliarder kroner. Ekstrainntektene kommer i stor grad fra venner og allierte, som betaler dyrt for energi som følge av Ukraina-krigen. Vi mener at Norge bør sette av en betydelig del av disse midlene som et norsk bidrag til et globalt initiativ, med formål å utløse de enorme investeringene som kreves for gjenoppbygging av Ukraina og energiomstilling i Europa og globalt.»

Dette er etter mitt syn heilt riktig tenkt, og noko eg sjølv skriv meir om i eit notatsom Norsk klimastiftelse nettopp har gitt ut.

Ein konkret ide er at Stortinget innfører ein høgprisregel for statens petroleumsinntekter – inspirert av måten ein har innført ekstra skattlegging av energiprodusentar med krigsrelatert forteneste på. Regelen vert utforma slik at statens petroleumsinntekter som overstig eit visst beløp, vert overført til eit nytt fond som har som mål å finansiere ei grøn gjenoppbygging av Ukraina, samt andre internasjonale tiltak/prosjekt som kan forsere energiskiftet. Kvar denne beløpsgrensa skal gå, kan diskuterast, men mitt framlegg er at ein bruker same metodikk som EU har utviklafor å rekne ut storleiken på den nye solidaritetsavgiften som dei ønsker å pålegge produsentar av olje, kol og gass. Det vil seie at ein definerer statens ekstraordinære petroleumsinntekter som alt som overstig gjennomsnittleg netto kontantstraum dei siste fire åra (2018-21) + eit påslag på 20 prosent. Snittet dei siste fire årene er 250 milliardar kroner per år. Legg ein til 20 prosent, endar ein på 300 milliardar kroner (2022-kroner).

Med anslaga som ligg i nysaldert statsbudsjett for 2022 og i Nasjonalregnskapet for 2023, vil ein høgprisregel som skissert her kunne gi eit innskot til eit nytt fond på over 1 000 milliardar kroner både i 2022 og i 2023.

Opp til Stortinget

Ifølgje NATO-sjef Jens Stoltenberg må vi stålsette oss for høge energiprisar i lang tid framover, også om krigen snart skulle ta slutt. Får han rett, kan pengane renne inn over Noreg også etter 2023. Å innføre ein høgprisregel er difor meir enn eit utspel, det vil vere ei prinsipiell tilnærming til den ekstraordinære tida vi lever i. Vi vil vite kva vi skal gjere om den superprofitten held fram, men utan å kutte «normal-tilførselen» av midlar til oljefondet. Men viktigare: det vil vere eit viktig signal å sende internasjonalt: Noreg erkjenner, og tek konsekvensane av, at store deler av petroleuimsinntektene skuldast Russlands krig mot Ukraina og manipulering av energimarknadene.

Korleis Noreg i i lys av krigen skal handtere sine enorme petroleumsinntekter, blir eit av dei viktigaste spørsmåla i norsk politikk det neste halvåret. Tenker vi stort nok, kan vi, som næringslivsleiarane skriv i DN, verkeleg utrette noko stort i verda. Både med tanke på gjenoppbygging av Ukraina og for å få fart på den grøne energiomstillinga i Europa og resten av verda.

Om Stortinget i staden kjem fram til at vi nøyes oss med å dele «smular» av overskotet, vil også det bli lagt merke til. Men neppe med eit positivt forteikn.

• Les notatet: Høyprisregel for statens petroleumsinntekter. Slik kan Norge omfordele ekstraordinær superprofitt fra olje og gass.