Norsk ungdom: Klimaendringene er i stor grad menneskeskapte

En NTB-artikkel i Dagens Næringsliv 15. april 2014 hevder at "Hele 48 prosent i alderen mellom 15 og 24 år tror ikke at klimaendringene er skapt av mennesker." Disse tallene er basert på tendensiøs fortolkning av en meningsmåling utført kun blant unge for flere år siden (i november 2011) for LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner («Ungdom og Nord/Sør-spørsmål – kunnskap, holdninger og engasjement» Oslo, januar 2012). Tallene motsies av nyere, grundigere og mer omfattende undersøkelser av holdninger til klima både blant unge og i befolkningen for øvrig.

Norsk medborgerpanel følger utviklingen i den norske befolkningens holdninger til klimaspørsmål over tid og har til nå vært gjennomført to ganger. Undersøkelsene ledet fra Universitetet i Bergen og Uni Research Rokkansenteret viser at andelen som har tillit til hovedfunnene i klimavitenskapen er minst like stor blant unge (i aldersgruppen 18-25 år) som i resten av befolkningen. Drøye to tredjedeler av alle de spurte mener at klimaet endrer seg, og at dette i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning.

I 2014-runden anså 73 prosent av respondentene i aldersgruppen 18-25 år klimaendringene som i stor grad menneskeskapte. Tar vi feilmarginen i betraktning, ligger andelen som valgte dette svaralternativet mellom 68 og 77 prosent. Tallet for de resterende aldersgruppene var 68 prosent (med feilmargin 66-70 prosent), basert på 3351 respondenter totalt. Høsten 2013 var andelene henholdsvis 71 prosent og 70 prosent, basert på 4701 respondenter. Det er med andre ord ingen dokumenterbar forskjell mellom de unge og den øvrige voksne befolkningen i dette spørsmålet. De som mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte er i tydelig flertall i alle aldersgrupper. Det er således ikke noe belegg for å hevde at unge er spesielt klimaskeptiske, og heller ikke for å hevde at de er mer klimaskeptiske enn resten av befolkningen.

Skoleelevers engasjement

Resultatene fra Norsk medborgerpanel støttes av en kombinert kvantitativ-kvalitativ undersøkelse gjennomført av forskningsprosjektet LINGCLIM i perioden oktober-desember 2013, i 12 klasser i videregående skole, totalt 223 elever (119 gutter og 104 jenter). Disse er i alderen 16-17 år. Spørsmål som ble stilt dreide seg om både kunnskap om og holdninger til klimaspørsmålet.

En del av spørsmålene var åpne og ga rom for begrunnelser og kommentarer til avgitte svar. I disse observerer vi et klart engasjement, men også bekymring for klimautfordringene, og tydelige «spark» til mennesker generelt og nordmenn spesielt om ikke å ta nok på alvor det menneskelig aktivitet bidrar til: «Jeg blir redd og sjokkert når jeg tenker på hvilken framtid vi har foran oss, hvis vi fortsetter å leve på den måten vi gjør nå.»; «Det har ikke gått opp for folk hvor ille konsekvensene kan bli. Folk lever i ‘nuet’.»

Engasjementet kommer videre til uttrykk i svarene på spørsmål om de synes Norge bør redusere, opprettholde eller øke sin oljeproduksjon, i et klimaperspektiv. Av de 114 elevene som svarte, mente 59 prosent at Norge bør redusere, 36 prosent opprettholde og 5 prosent øke. Et eksempel på begrunnelse for å redusere oljeproduksjonen var følgende: «Norge bør fremstå som et godt eksempel globalt og lede overgangen til fornybar energibruk. Vi har lenge nytt godt av oljeressursene våre, og bidratt til klimakrisen. Vi har pengene og teknologien til å gå foran og forandre.»