Direktivet som EU-institusjonene ble enige om 14. desember, forplikter store selskaper til å iverksette en omstillingsplan som er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det omfatter både egne utslipp og dels utslipp i selskapenes verdikjede. På stammespråket kalles disse utslippsgruppene «Scope 1, 2 og 3». Scope 1 omfatter egne utslipp, scope 2 gjelder virksomheters energiforsyning, mens scope 3 omfatter utslipp som oppstår i selskapenes verdikjeder, både «oppstrøms» og «nedstrøms».

Ettersom verdens gjenværende karbonbudsjett for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er på bare 60 gigatonn CO₂ (66 prosent sjanse) eller 250 gigatonn (50 prosent sjanse), medfører det nye direktivet krav om umiddelbare, vedvarende og dype utslippskutt. Med årlige globale utslipp på minst 40 gigatonn CO₂e, ligger det i dagen at 1,5-gradersbudsjettene svinner raskt.

Selskapene må derfor planlegge og iverksette svært bratte utslippskutt for å etterleve direktivets krav om troverdige omstillingsplaner for 1,5 grader. Det er for eksempel ikke gitt at det vil være tilstrekkelig å halvere utslippene innen 2030, ut fra betraktninger om at verdens utslipp som gjennomsnitt må ned med minst slike nivåer. I Europa kan forventningene til selskapene ligge høyere.

Bøter og erstatningsansvar

Dersom selskapene ikke etterlever pliktene etter direktivet, kan det bli aktuelt med sivilt erstatningsansvar, eller straffereaksjoner hjemlet i direktivets sanksjonsbestemmelser. Sanksjonene kan gå så høyt som opptil 5 prosent av netto global omsetning. Det er betydelig.

Direktivet gjelder selskaper i EU med mer enn 500 ansatte og netto global omsetning på mer enn 150 millioner euro, samt mindre selskaper innenfor særlige høyrisiko-sektorer. Selskaper med hovedkontor utenfor EU vil omfattes etter tre år, dersom de omsetter for mer enn 150 millioner euro netto i EU-området.

Et omtvistet spørsmål i forhandlingene har vært om finanssektoren skulle omfattes eller ikke. Her har EU-parlamentet veket for rådet. Foreløpig holdes finanssektoren utenfor når det gjelder aktsomhetsvurderinger for nedstrømsutslipp, men unntaket kan bli midlertidig. Direktivet åpner for å innlemme denne sektoren fremover, basert på studier av hvilken betydning det vil få.

Varslet endring av norsk lov

Direktivet forplikter de store selskapene til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og unngå miljøskade. Dermed utvides aktsomhetsplikten for store norske selskaper som opererer i EU. Til nå har disse selskapene kun måttet etterleve aktsomhetsloven, som foreløpig avgrenser mot miljøskade, og som etter sin ordlyd er begrenset til leverandørkjedene.

Med det nye direktivet fra EU, er disse avgrensningene i norsk lov overmodne for revisjon. En slik endring er allerede varslet i forarbeidene.

• Europalov.no om aktsomhetsdirektivet.

Klimasøksmål banet vei

Med dette aktsomhetsdirektivet har EU nå langt på vei fastslått i lov det som en tingrett i Nederland i 2021 utledet av generelle aktsomhetsprinsipper, i en mye omtalt forføyningsavgjørelse mot selskapet Shell. I denne avgjørelsen ble Shell dømt til å kutte sine utslipp, inklusive fra solgt olje og gass, med minst 45 prosent innen 2030 sammenholdt med 2019-nivå for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. For oljeselskapene utgjør utslipp når oljen og gassen brennes, den absolutt største andelen. Dette er utslipp som kategoriseres i Scope 3.

Les analysen av Shell-dommen her.

Når Shells ankesak kommer opp for nederlandske domstoler om kort tid, kan ankemotparten Milieudefensie også vise til regelverk vedtatt på EU-nivå for alle store selskaper, som krever at selskapene har en forretningsplan og en strategi som er kompatibel med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Slik sett representerer EUs nye aktsomhetsdirektiv kanskje det sterkeste gjennomslaget for klimasøksmål så langt. Rettsoppfatningen i en påanket tingrettsdom fra Haag blir nå gjeldende rett for alle store selskaper i regionen.