Offshore vind vil nok aldri skape verdens største pensjonsfond, men tre gevinster er det likevel:

Jeg vil forklare kort om offshore vind, presentere de tre gevinstene, og legge fram mitt forslag til neste trekk.

Megatrender

Har offshore vind en framtid? La oss se på disse to megatrendene: 1) Fornybart erstatter fossilt, og 2) Verden urbaniseres.

Solceller i kombinasjon med batterier vil antageligvis kunne dekke store deler av verdens energibehov, men i tett befolkede områder kan ikke solceller levere nok energi per areal. Kystnære megabyer er markedet for offshore vind, og disse byene blir det bare flere av.

De fleste land med penger og kystlinje bygger nå offshore vindparker. Ikke fordi det gir kortsiktig profitt, men fordi det anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt. For disse landene er det energien i seg selv, og selvforsyningsprinsippet, som er gevinsten. For Norge er det verdikjeden til offshore vind som er attraktiv. Vi har kunnskapen og verktøyene som skal til for å bli leverandør av varer og tjenester til offshore vindparker over hele verden.

Samfunnsøkonomisk gevinst

Norge er ubehagelig tungt investert i problemet istedenfor løsningen. Ved å investere penger og arbeidsplasser i offshore vind, får også vi noe å vinne på det grønne skiftet. Uten å spekulere i framtiden til andre offshorebransjer, er det sunt med nye tilskudd.

I dag er Statoil og Statkraft blant de store utbyggerne av bunnfast offshore vind i engelske farvann, og Statoil er verdensledende på flytende vindturbiner. Dette er bra, og forhåpentligvis god business. Ved å tilrettelegge for en offshore vindpark eller to i Norge, kan flere norske aktører bli involvert. Disse kan så ta steget ut i det globale markedet hvor for eksempel Storbritannia planlegger investeringer i størrelsesorden 500 milliarder kroner over de neste 15-20 år.

Moralsk gevinst