Olje og havvind: optimal miks på sikt?
Hva om staten auksjonerer ut halvannen gigawatt havvind årlig, spør artikkelforfatterne. Bilde fra Equinors Dudgeon Offshore Wind Farm vindmølleanlegg utenfor England (Foto: Jan Arne Wold, Equinor).
Endringen i energibruk globalt fra fossil til lavkarbon energi peker mot en topp i olje- og gassetterspørsel de kommende årene. De foregående 40 årene har petroleumssektoren bidratt sterkt til Norges økonomi og velstand. Men den står nå overfor finansiell klimarisiko og langsiktig avtakende etterspørsel, spesielt for gasseksport til EU og Storbritannia.
Hva med de neste 50 årene? Det er særlig fire forhold som vekker bekymring: jobber, velferd, Oljefondet samt utslipp.
Hvilken type energiinvesteringer og -politikk er best egnet til å støtte opp om transformasjonen av Norge til et bedre velferds- og lavutslippssamfunn? Utfordringen er å redusere klimarisiko for petroleum og samtidig unngå fall i sysselsettingen i offshore- og leverandørindustrien – utover nedgang på grunn av effektivisering – samt sikre kompetansen for ny industriutvikling.
Tre ulike fremtider
I et forskningsprosjekt med BI og SSB har vi analysert virkningene av ulike investeringsprofiler på fremtidig sysselsetting i offshore energinæringer, eksport av energiprodukter, velferd målt som bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, Oljefondet samt klimautslipp.
Vi undersøker tre scenarier for offshore energinæringer til 2070: Først «Business as usual» hvor gjeldende trender og dagens offisielle planer videreføres. Så «Høsting» hvor statens kontantstrøm maksimeres ved å høste (tømme) eksisterende felt, men med raskt synkende investeringer i ny kapasitet. Deretter «Gjenoppbygging», hvor høstingen kombineres med moderate investeringer i nye offshore lavkarbon-energiprodukter, spesielt havvind for eksport.
«Gjenoppbygging» innebærer at myndighetene begynner nå med auksjoner på 1,5 GW havvind ferdigstilt hvert år fra 2028. Dette innebærer private og offentlige investeringer på i alt om lag 30 milliarder kroner per år. For å oppnå kostnadseffektiv utbygging av havvind er det avgjørende at auksjonssystemer designes for å styrke innovasjon og drive kostnader ned, samtidig som produksjonskapasiteten ikke blir så stor at det blir overskuddstilbud og fall i spot-priser i Nordsjø-området. Nye lavutslipps-energiprodukter kan utvikles til å inkludere energilagring, som hydrogen og ammoniakk. Analysen forutsetter at staten i en overgangsperiode sikrer risiko for lavutslipps-energiprodukter inntil lønnsomhet oppnås, for eksempel ved inkludering av havvind i oljeskatteregimet og statlig prisgaranti gjennom differansekontrakter.
