"Oljeindustriens levetid er utvidet med 50 år, minst. Perspektivet er endret. Det er ingen som snakker om solnedgang lenger." Dette uttalte Statoils konsernsjef til Stavanger Aftenblad lørdag 23. august. La oss teste dette utsagnet med kontradiktorisk argumentasjon:

Norsk oljeproduksjon er halvert på bare litt over ti år. Det er bare et tidsspørsmål før markedsmekanismene ordner opp globalt og lar store deler av kullet, oljen og naturgassen bli liggende igjen i bakken, for hva markedet skal mene kan ikke bestemmes i oljeselskapenes styrerom, regjeringsmøter og fagforeninger - det er likegyldig hva "vested interests" ønsker seg, markedet drives av andre faktorer, uforutsigbare og i rask endring.

I oljehovedstaden Stavanger, konsensuskulturens høyborg, har slik debatt vært vanskelig og til tider ikke-eksisterende. De som skulle drevet en fri debatt har indirekte gjort seg avhengige av "oljesponsorer". Flertallet i byen lever indirekte av oljen, opptil 90 prosent av hotellkapasiteten er oljeavhengig. Ingen biter hånden som mater en, selv om de etiske utfordringene skriker himmelhøyt. For rokker man ved levebrødet til folk, rokker man ved selve fundamentet for deres liv og deres brennende tro på en fossilbasert fremtid for voksne og unge. De mange unges kamp for å flytte all oljen opp fra bakken og inn i deres egne og andres lunger er iherdig, men vil neppe lykkes. Verden fungerer ikke slik. Den er dynamisk. Betingelser endres raskt, konkurranseforhold justeres. Nye vinnere oppstår, tapere skapes. Hver dag. Ti år er lang tid. Helge Lunds argumentasjon om oljealderens utvidelse "med 50 år, minst", er derfor tvilsom.

Slike gamle argumenter er utdaterte. De var basert på fastgrodde sementerte, bastante "alt forblir som før"-holdninger som avdekker manglende nysgjerrighet og åpenhet og som gjør bedrifter sårbare. At fossil energi vil dominere i mange tiår fordi det vil bli et så stort behov for energi i fremtiden at "hver dråpe" fra alle kilder vil trenges, også de fossile, er en slik sementert holdning.

Motargumentene er mange. Her er fem av dem:

1. Økende motstand mot omkostningene

De fossile energikildenes posisjon vil svekkes når deres dårlige renomme som klimaødelegger, helseskader og konfliktskaper synker inn (Niger-deltaet, In Amenas, skifergass). 138.000 mennesker er omkommet i ekstremvær i Europa etter årtusenskiftet. Dette svekker investeringsviljen i fossil energi. Forsikringspremiene vil stige og sende sjokkbølger mot industrien. Det er en etisk og filosofisk dimensjon i dette, og Kirkenes Verdensråd har trukket sine investeringer i fossil energi. Verdensreligionene kan reise seg mot oljen i kampen for FNs togradersmål.