1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Arild Hermstad
Arild Hermstad
1. kandidat for De Grønne i Hordaland ved stortingsvalget 2017. Tidligere leder i organisasjonen Framtiden i våre hender.
Publisert 23. mai 2013
Sist oppdatert 28.3.2022, 13:11
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Olje­for­muen inves­teres i klima­kol­laps

Norge eier andeler i nesten samtlige av verdens største olje-, kull- og gasselskap. Det betyr at god avkastning på våre pensjonspenger er avhengig av at klimapolitikken mislykkes.

Publisert 23. mai 2013
Sist oppdatert 28.3.2022, 13:11
Artikkelen er mer enn to år gammel
Arild Hermstad
Arild Hermstad
1. kandidat for De Grønne i Hordaland ved stortingsvalget 2017. Tidligere leder i organisasjonen Framtiden i våre hender.

Så enkelt og så tragisk er det. Når Finansdepartementet vurderer ulike investeringer for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), har det ett hovedmål: Investeringen skal gi høyest mulig avkasting, til lav risiko. I fjor betydde det rekordstore investeringer i olje og kull. Framtiden i våre hender har studert Oljefondets investeringer, og finner at fondet nå eier aksjer i 86 av de 100 største oljeselskapene, og 60 av de største kullselskapene i verden – målt etter deres påviste ressurser. I løpet av 2012 har fondet økt eierandelene i de fleste av disse selskapene, og verdiene står nå for 231 milliarder kroner – en fjerdedel av et norsk statsbudsjett.

Olje- og kullselskapene Oljefondet er investert i, sitter på mer CO₂ i form av kjente reserver enn det verden kan slippe ut dersom vi skal hindre en global oppvarming over to grader. Til sammen sitter selskapene Oljefondet har investert i på verdier som dersom de blir realisert, vil medføre over hundre milliarder tonn større utslipp enn det togradersmålet tillater. Det betyr at Oljefondet har investert i verdipapirer som ikke kan innløses. Det er denne risikoen vi omtaler som «karbonboblen».

En vellykket klimapolitikk og fornybar energi i rask vekst kan gjøre kull- og oljereserver verdiløse. Strengere utslippsreguleringer og økte kostnader vil gjøre det dyrere å produsere og forbrenne olje, samtidig som fornybar energi vinner markedsandeler. I det øyeblikket aksjekursene for olje og kull stuper som følge av svekket etterspørsel og plutselig prisfall, er det for sent å selge seg ut uten store tap.

Skal investeringene derimot være vellykket, er forutsetningen at klimapolitikken mislykkes. Togradersmålet gis opp og oljealderen forlenges, med de dramatiske følger det vil ha for det globale klimaet.

Norge står med dagens innretning av Oljefondet i en umulig spagat. Hvis fossilselskapene utvinner alt de eier, slik som Oljefondet tilsynelatende gambler på, vil klima, miljø og mennesker tape. Hvis verdens beslutningstagere derimot sørger for å redusere utslippene i tråd med togradersmålet, vil de samme selskapene og deres aksjeeiere måtte ta store finansielle tap.

Man skulle tro at løsningen på dette paradokset var åpenbar: Oljefondet må ut av olje og kull umiddelbart, og dreie investeringene mot næringer som bygger opp under klimamålene våre. Hvorfor reagerer ikke Finansdepartementet? Det finnes bare ett rasjonelt svar: De tror ikke på det. Den finansielle risikoen forbundet med en vellykket klimapolitikk anses som så liten at investeringer i kull og gass fremdeles regnes som sikre.

At finansspekulanter er trege i oppfattelsen når finansbobler bygger seg opp er knapt noen nyhet, men at norske politikere ikke korrigerer kursen når isfjellet nærmer seg, har konturene av en skandale. Hvor lenge skal Norges felles sparebøsse investeres i en bransje hvis overlevelse er avhengig av klimakollaps?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimahensyn skal være en viktig del av Oljefondets ansvar, og årsrapporten fra 2012 viser hvordan det har solgt seg ut av 23 selskaper som er involvert i tropisk tømmer. Men undersøkelsen fra Framtiden i våre hender viser at klimahensynet ikke strekker seg til den største årsaken til klimaproblemene; verdens store forbruk av fossil energi. Oljefondet får sitt mandat fra Finansdepartementet. Departementet bidrar til å undergrave regjeringens eget klimamål om maks to graders temperaturøkning, og blåser dermed opp karbonboblen.

Vi trenger en annen forvaltning av Oljefondet, som tar inn over seg den nye virkeligheten, og vrir investeringene fra fossil til ren industri, inkludert fornybar energi. Det er fullt mulig uten å redusere kravene til avkastning. I 2012 var oljesektoren problematisk for Oljefondet. Avkastningen var på bare 0,4 prosent ved årets slutt. Samtidig er veksten i fornybar energi, som sol, formidabel. Nå vil de store solenergiprodusentene at internasjonale pensjonsfond deltar i den globale energidugnaden. For å kutte de globale utslippene trenger vi en rask utbygging av fornybar energi som kan møte verdens voksende energibehov. Oljefondet kan spille en avgjørende rolle i denne utviklingen.

Data om Oljefondets engasjement i fossil energi

  • Last ned regneark (xlsx) med Oljefondets største investeringer i kull- og oljeselskaper. Dataene er sammenstilt av Framtiden i våre hender.
  • Se også data over hele fondets beholdning ved utgangen av 2012.
ANNONSE
Bluesky

Les også

En kvinne holder opp et skilt med teksten "Saudi-Arabia" mens hun sitter blant en stor gruppe mennesker på et formelt arrangement eller en konferanse.

Fra fossil elefant i rommet til hovedsak

Oljelobbyen vant igjen på COP30, men det er skapt et enormt moment for utfasing av fossil energi. Når verden samles til COP31 i 2026, vil forventningene være høyere enn noen gang, skriver Svein Tveitdal.

24. november 2025
Les mer
Et kart over havområdene i Arktis som viser nominerte områder, bevaringsområder og SVO-områder for 2025, markert med røde, grønne og skisserte fargede soner. Havforskningsinstituttets logo er inkludert.

26. konsesjonsrunde i sårbar natur

Både klimahensyn og naturhensyn kan stoppe den 26. runden for oljeleting. Mesteparten av det foreslåtte arealet er «særlig verdifull og sårbar» natur.

4. november 2025
Les mer

Ny kunnskap om norsk gasseksport? Nei takk!

I ein debatt i Dagsnytt 18 på NRK denne uken viste statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) null interesse for ny forsking om norsk gasseksport. Det er lettare å klamre seg til innøvde talepunkt.

4. september 2025
Les mer
Forstavnen på et stort rødt skip med navnet "JOHAN CASTBERG".

Hva skjer hvis EU lykkes i klimapolitikken?

I Norge ser mange aktører ut til å satse på at EU vil mislykkes med sin grønne omstilling. Det er en risikabel strategi.  

28. august 2025
Les mer
ANNONSE
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026