Jonas Gahr Støre holdt en interessant tale på Oljeindustriens Landsforenings konferanse i Oslo nylig. Han framholdt i forsiktige ordelag at våre naboland kan komme til å velge energiløsninger som gjør at markedet for norsk gass vil krympe. Dette vil utenriksministeren møte med økt salgsinnsats og markedsføring av gassen i Europa.

Det er ingen tvil om at Støre tar klimautfordringen på det dypeste alvor, men det er like tydelig at han representerer den fossile energisektorens interesser. I likhet med oljelobbyens talsmenn underspiller Støre den fornybare energiens vekstkraft og potensial når han snakker, mens hans politiske atferd samtidig indikerer at han er meget bevisst den stadig sterkere trussel mot norske gassinteresser som Europas utbygging av fornybar energi representerer.

Allerede i et kortere perspektiv er gassen utsatt

Allerede i et kortere perspektiv er gassen utsatt

Når Støre varsler intensivert salgsarbeid på gassens vegne og Statoil samtidig bruker store beløp på lobbyarbeid og annonsekampanjer, er begge deler uttrykk for en velbegrunnet frykt for at markedet for gassen skal forvitre.

For en Europa-kjenner som Støre må det være et paradoks at Norges petroleumsinteresser i liten grad reflekteres når EU utvikler sin energi- og klimapolitikk. Snart 20 år etter forrige EU-avstemning er ikke trusselen at Brussel skal beslaglegge petroleumsressursene, men at EUs politikk designes på en måte som undergraver gassens verdi.

EUs klimamål og energiomstilling truer gassen i et tidsperspektiv som strekker seg mot 2030 og videre framover. Men allerede i et kortere perspektiv er gassen utsatt. Den er for dyr i forhold til kullet, mens karbonprisene er altfor lave til at man får et skifte fra kull til gass i et omfang som monner.

Gass er mye bedre enn kull, men mye dårligere enn fornybart

Gass er mye bedre enn kull, men mye dårligere enn fornybart

Fra et klimapolitisk ståsted er naturgassen et både og. Gass er mye bedre enn kull, men mye dårligere enn fornybart. Der gassen reduserer utslippene i forhold til kull, fjerner fornybar kraftproduksjon utslippene helt. Den kvalitative forskjellen er stor.

EU har valgt å kombinere et karbonmarked med mål for utbygging av fornybar energi. For gassinteressene ville det vært mye bedre om klimamålene ikke var ledsaget av krav om økt fornybarandel. Det ville gitt en høyere karbonpris og derfor styrket gassen mot kullet. Dette designet er, parentes bemerket, også de norske samfunnsøkonomenes foretrukne modell. Subsidiert utbygging av fornybar energi forstyrrer. Det gir lavere karbonpris og lavere strømpriser. Begge deler svekker gassen.