Jeg er akkurat tilbake i Norge etter tre spennende og fartsfylte dager på World Future Energy Summit (WFES) i Abu Dhabi. Inntrykkene er mange og varierte. Sentrale beslutningstakere som Kinas statsminister Wen Jiabao, FNs generalsekretær Ban Ki-moon og FNs klimapanels leder Rajendra Pachauri samt en rekke næringslivsledere delte sine tanker om globale utfordringer — blant annet knyttet til hvordan vi kan transformere dagens energisystemer slik at de blir både bærekraftige og sikrer tilgang på energi for alle.

Dette er fjerde gang jeg har deltatt på konferansen. Nytt denne gang var erkjennelsen om at fornybar energi i enda større grad må sees i sammenheng med klimaendringer, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst.

Mest interessant var det å høre Ban Ki-moon og Wen Jiabao under åpningsseremonien. FNs generalsekretær er tydelig på at fattigdomsreduksjon og tilgang på ren energi går hånd i hånd, og brukte anledningen i Abu Dhabi til å lansere 2012 som internasjonalt år for bærekraftig energi til alle. Målsettingen er å sikre universell tilgang til moderne energi; doble takten i forbedringen i energieffektivitet og doble andelen fornybar energi i den globale energiforsyningen. Alt dette innen 2030.

Wen Jiabao på sin side viste til hvordan Kina — ved å jobbe langsiktig og målrettet — leverer imponerende resultater når det gjelder å skape økonomisk vekst, sikre energitilgang, øke andel fornybar energi, drive energieffektivisering og ikke minst løfte befolkningen ut av fattigdom. Og som om ikke det er nok – kinesisk industri tar stadig sterkere globale posisjoner innenfor fornybar energi. Kinesiske myndigheter og næringsliv var absolutt tilstede under WFES!

Fornybar energi: Sannheten finnes i helheten

Selv deltok jeg i en paneldebatt om fornybar energi og de utfordringene og mulighetene denne industrien står overfor i dag. Blant utfordringene er kanskje den største knyttet til pris sammenlignet med konvensjonelle energiformer. Fornybar energi er fortsatt dyrere, ser man på kroner per kilowattimer.

Men dette er en isolert måte å betrakte virkeligheten på.

For ser man på de ekstrakostnadene forbruk av fossile brennstoff medfører for samfunnet, både når det kommer til miljø, klimatilpasninger og helse, ser jo bildet annerledes ut, selvsagt i favør av fornybare energikilder. Legger en til at fossil energi subsidieres med mer enn 400 milliarder dollar årlig ser en at det finnes muligheter for å akselerere transformasjonen — om en vil.

En annen utfordring for fornybar-industrien er finanskrisen. Dagens økonomiske klima har ført til strammede tøyler — og regjeringer rundt omkring i verden er tvunget til å fokusere på budsjettreduserende tiltak. Resultatet er et større press på de incentivmekanismer og tiltak som skal tilrettelegge for utvikling av fornybar energi og lavkarbonteknologi.

Fornybar energi må bli mer konkurransedyktig

Stemningen på WFES var preget av alvor. Vi må handle nå! Selv i en tid hvor de økonomiske rammebetingelsene tvinger politikere og myndigheter til å fokusere på kortsiktige løsninger og prioriteringer. Men stemningen bar også preg av håp om at offentlige og private aktører sammen kan dra mye av lasset når det kommer til de utfordringene verden står overfor, også innenfor fornybar energi. I forhold til tidligere år var diskusjonen mer helhetlig — fornybar energi ble ikke diskutert isolert, men i sammenheng med relaterte saker som klimaendringer, fattigdom og økonomisk vekst. Dette var svært positivt.

I korte trekk – fornybar energi er en nødvendig del av fremtidens energimiks. Men for at fornybar energi skal nå sitt potensial så må den bli mer konkurransedyktig.

Hva må så til?

• Vi må investere mye mer i forskning på, og utvikling av, fornybar energi og tilhørende lavkarbonteknologier og -systemer.
• I tillegg må vi erkjenne at hele energisystemet må transformeres, skal vi kunne tilrettelegge for en mer bærekraftig energimiks.
• Fornybar energi er fortsatt dyrere enn fossile brennstoff ser man på kroner per kilowattimer. Men vi må bli flinkere til å se helhetlig på de kostnadene som følger de ulike energikildene. Altså ikke bare å sammenligne pris – men sammenligne kostnader for samfunnet.
• Vi trenger robuste, forutsigbare og langsiktige incentivordninger og -mekanismer som kan tilrettelegge for nødvendige investeringer og innovasjon. Og myndighetene må utøve langsiktig politikk når det kommer til nødvendig infrastruktur og overføringsnett.
• Til sist; offentlige og private aktører må arbeide sammen — både på lokalt og nasjonalt nivå — for å møte utfordringene fornybar energi står overfor i dag. Og politikerne må invitere næringslivet tettere inn for å finne gode løsninger.

Selvsagt henger alle disse elementene sammen. Og de viser, på samme måte som debatten i Abu Dhabi gjorde, at Gro Harlem Brundtlands ord «alt henger sammen med alt» virkelig er gjeldende når en skal transformere hele energisystemer. Jeg vil påstå at slik helhetlig tenkning må til, skal man lykkes i å sikre bærekraftige energisystemer for denne og kommende generasjoner.

Men helhetlig tenkning er ikke nok. Den må understøttes av konkrete aksjoner og tiltak — nå. I så måte var Wen Jiabaos innledning i Abu Dhabi et friskt pust.